Ved lungekreft har man en ondartet svulst i lungene. Det skilles mellom to krefttyper : ikke-småcellet lungekarsinom (85%) og småcellet lungekarsinom (15%).

Årsaker

Røyking er hovedårsaken til lungekreft.

Passiv røyking utgjør også en risikofaktor. Risikoen for å utvikle lungekreft stiger med 20–30 % når man bor sammen med en røyker i forhold til om man lever i et ikke-røykende forhold.

Andre risikofaktorer kan være luftforurensning, radongass, asbest-, nikkel- og kromeksponering.

Det er nå påvist at røykende kvinner er mer utsatt for å utvikle lungekreft enn røykende menn. Det kan være relatert til at kvinner har mindre lungevolum og mindre evne til å utskille giftstoffer fra lungevev.

Forekomst

I Norden, som i resten av verden er lungekreft den vanligste kreftformen. I Norge er det den nest hyppigste kreftformen hos menn og den tredje hyppigste hos kvinner, men antall tilfeller hos kvinner har økt de siste ti årene. I 2007 var det 2550 tilfeller av lungekreft i Norge

Kreftregisteret har mer statistikk om lungekreft

Symptomer på lungekreft

Symptomer på lungekreft er – hos røykere - ofte vanskelig å oppdage, fordi det viktigste symptom, hoste, er så alminnelig.

Lungekreft blir ofte diagnostisert sent i sykdomsforløpet fordi sykdommen gir opphav til få og vage symptomer. Den kan oppdages tilfeldig i forbindelse med rutine-røntgenundersøkelse i annen sammenheng, men oftest på bakgrunn av symptomer.

Svulstens beliggenhet i lungen vil ha betydning for hvilke og hvor tidlig symptomene oppstår.

Symptomene kan forekomme hver for seg eller flere sammen.

• Langvarig hoste (flere uker). Hos ca. 70 %
• Blodig oppspytt ( blodstripe i klart spytt). Ca. 40 %
• Tungpust ved fysiske anstrengelser eller uten anstrengelser som er mer utpreget enn vanlig. Ca.40 %
• Brystsmerterhoven/hevelse i hals. Ca.35 %
• Hodepine, slapphet og dårlig appetit. Mer enn 30 %
• Heshet i flere uker. Ca.5 %
• Gjentatte lungebetennelser der antibiotika ikke virker, bør vekke mistanke og videresjekkes.

Behandling

Lungekreft deles i to hovedgrupper: småcellet og ikke småcellet lungekreft. Sykdomsutviklingen, behandlingsopplegget og prognosene er helt forskjellige.

Hvis sykdommen er begrenset, kan pasientene bli friske ved operasjon. For dem som kan opereres, er prognosen avhengig av faktorer som svulststørrelse og allmenntilstand. Cellegift og strålebehandling kan gis i tillegg til operasjon, men kan også brukes hver for seg.

Ikke - småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekarsinom utgjør ca. 80 % av alle lungekrefttilfeller.Kirurgisk behandling av ikke-småcellet lungekarsinom er den mest effektive behandlingsformen når svulsten er tydelig, er begrenset til en lunge og det ikke foreligger spredning til lymfeknuter. Denne behandlingen tilbys alle pasienter i denne kategorien forutsatt at de ikke av andre grunner er inoperable.Hele eller deler av lungen fjernes avhengig av hvor mye som er angrepet. Strålebehandling i tillegg til operasjonen kan gis der man ikke har klart å få med alt svulstvev.

Dersom ikke operasjon er mulig blir det gitt strålebehandling , eventuelt kombinert med cellegift for å øke effekten. Antall strålebehandlinger vurderes med tanke på sykdommens utbredelse og pasientens allmenntilstand.

Cellegiftbehandling kan også være aktuelt ved denne typen lungekreft. Cellegiften virker både lindrende og livsforlengende.

I noen tilfeller, der pasienten ikke har ubehag, vurderer legen å vente med behandling inntil symptomene blir mer fremtredende. Da er cellegift et alternativ.

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft diagnostiseres oftere enn andre typer lungekreft på et tidspunkt hvor det allerede foreligger spredning, og blir veldig sjelden operert. Til gjengjeld har denne typen lungekreft god effekt av behandling med cellegift. Av og til gis det kombinert strålebehandling og cellegift der pasienten først får cellegiftkurer, deretter strålebehandling og til sist ytterligere cellegiftkurer.

I noen tilfeller gis det strålebehandling mot hjernen for å forebygge spredning fra kreften i lungene.

Behandling med laser kan være aktuelt dersom svulsten stenger for luftveiene, eventuelt innleggelse av stent (plastrør) for å holde luftveien åpen.

Kilder

• Kåresen R. og Wist E. (red.) (2005). Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akademiske
• Kreftforeningen
• Kreftregisteret
• oncolex.no

Disse opplysningen må ikke brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege.