Beslutningsforum har sagt nei å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon.
– Dette er trist, og viser at myndighetene diskriminerer lungekreftpasienter. Dette finner vi oss ikke i, sier leder av Lungekreftforeningen Per Olthuis.
Åslaug Helland, overlege ved Radiumhospitalet
Også en av Norges fremste lungekreftleger, Åslaug Helland ved Radiumhospitalet, stiller seg undrende til avgjørelsen Beslutningsforum tok i sitt møte 17. desember.
– Dette er synd for pasientene. Tagrisso er en svært effektiv medisin, som mange har god nytte av. I gjennomsnitt er progresjonsfri overlevelse cirka 11 måneder, og noen har god sykdomskontroll i flere år. Vi har pasienter som er i jobb og har et tilnærmet normalt liv lenge, på denne medisinen. Det er vanskelig å forstå at dette ikke anerkjennes av de besluttende myndigheter. De andre nordiske landene har medikamentet i bruk, i likhet med de fleste andre land vi liker å sammenlikne oss med, sier hun.
Ikke dyrere enn i nabolandene
Merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår ligger sannsynligvis høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling, skriver Statens Legemiddelverk i sin utredning til Beslutningsforum. Legemiddelverket antar at budsjettvirkningen for sykehusene ved å ta i bruk Tagrisso vil være om lag 46 millioner kroner årlig med makspris.
Lungekreftforeningen har spurt leverandøren av medisinen, legemiddelselskapet AstraZeneca, om de har satt en ublu høy pris på medisinen til det norske markedet?
– Det har vi ikke, sier Tor Frostelid, leder for markedstilgang i AstraZeneca. Prisen som er gitt til myndighetene er hemmelig, men han røper så mye at Norge ikke har fått en pris som er høyere enn i noen av de andre nordiske landene.
– Legemiddelet har vært offentlig finansiert i Sverige i 1,5 år, i Danmark i 2 år og i Finland ble det godkjent for en drøy uke siden. I Norge er det cirka 50 pasienter som er aktuelle for denne behandlingen som gir lengre overlevelse og færre bivirkninger enn standard cellegiftbehandling som er det de nå blir tilbudt, sier han. Han håper å få saken opp til ny behandling i Beslutningsforum i januar.
Beviser lavere prioritering
I siste utgave av Lungekreftforeningens medlemsblad Pust sier forsker Eirik Tranvåg fra Universitetet i Bergen at mye taler for at lungekreftpasienter har lavere prioritet hos Beslutningsforum enn andre pasienter. Han mener at det er vanskelig å treffe noen entydig konklusjon for hele helsevesenet, men han hadde sett på tallene for medisiner som har vært til behandling i Beslutningsforum.
− 17 prosent av alle medisiner som er godkjent er mot lungekreft, og 35 prosent av de som fikk avslag er rettet mot lungekreft. Dette, sammen med det vi vet om både hyppigheten og dødeligheten til sykdommen kan tyde på at lungekreft til en viss grad er underprioritert sammenlignet med andre kreftsykdommer, sier han.
Per Olthuis, leder Lungekreftforeningen
– Avgjørelsen om Tagrisso er sammen med andre avgjørelser med på å underbygge at lungekreftpasienter ikke har den samme prioritet som andre pasientgrupper. Dette er en sak Lungekreftforeningen skal via mye av sin tid på å bekjempe i året vi går inn i, sier Per Olthuis.
På spørsmål hvorfor denne medisinen er godkjent i våre nordiske naboland, men ikke blir det i Norge svarer Stig A. Slørdahl, leder i Beslutningsforum for nye metoder og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF følgende:
Stig A. Slørdahl, leder i Beslutningsforum for nye metoder og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF.
– Lungekreft er en alvorlig sykdom som tar mange gode leveår og vi er glade for at det utvikles nye behandlingslinjer for lungekreftpasienter med T790M-mutasjon som osimertinib. Vi gjør en vurdering på tilbudet leverandøren gir oss i Norge, og har ikke kunnskap om hvilke tilbud som gis i nabolandene. Ut fra de prioriteringskriteriene, som vi følger, stod ikke kostnadene denne gangen i et rimelig forhold til nytten behandlingen gir.
– Uansett diagnose er Beslutningsforum opptatt av å følge prioriteringskriteriene som er gitt av Stortinget for å sikre en likeverdig helsetjeneste, sier Slørdahl.
Trist beslutning
– Det er trist at en medisin som har vist god effekt og lite bivirkninger, og som gjør at lungekreftpasienter kan leve
Kari Grønås
nærmest normalt, ha energi til å arbeide og fungere godt, ikke gjøres tilgjengelig i Norge. Medisinen er godkjent i EU inkludert Norge, og refunderes blant annet i Sverige og Danmark, sier Kari Grønås, lungekreftpasient og medlem av Lungekreftforeningen.
Uforståelig og trist at vi ikke får tilgang til denne medisinen!
