Erica mener det er livgivende å få utløp for tunge tanker gjennom bildene hun maler

Beskjeden om lungekreft var som en bombe som eksploderte

– For litt over tre år siden fikk jeg en dårlig beskjed, forteller 47 år gamle Erica Edstrom Haugli. 

Hun er kunstner og vant til å ha masse bilder i hodet, men beskjeden om at hun hadde lungekreft føltes som en bombe som eksploderte i hodet og visket ut alt annet. På denne tiden var barna hennes 6, 8 og 9 år. Hva fremtiden med familien ville bringe, ble plutselig veldig uvisst

– Jeg har aldri røyket og levd et relativt sunt liv, samtidig husker jeg å ha blitt fortalt – har du lunger, kan du få lungekreft! Det gjelder jo alle typer kreft, man vet aldri hva som kan skje. Men det dumme med lungekreft er at man ofte ikke finner det ut før ganske sent, påpeker Haugli.

Da kreften ble oppdaget hadde hun både en stor kul i høyre lunge og spredning til mediastinale lymfeknutene, som gjorde det umulig å operere. Hun ble satt på stråling og cellegift. Fire måneder senere fant de ut at kreften også hadde spredd seg til hjernen.

– Siden har jeg levd med kreft og kreftbehandling. Heldigvis finnes det nye medisiner, og det er mye skjer innenfor forskningen. Nå har jeg gått på to forskjellige typer målrettet genterapi, og har også fått gammaknivstråling mot hjernen, forteller Haugli.

Malingen gir energi

Som kreftsyk er hverdagen annerledes. Haugli har drevet et galleri i Honningsvåg, der hun bor. Første året som syk forsøkte hun å fortsette virksomheten, men bivirkninger som fatigue og begrenset lungekapasitet satte etterhvert en stopper for det.

– Det fine er at mannen min har ordnet et studio hjemme, slik at jeg på sett og vis kan fortsette å jobbe som kunstner. Selv om jeg ofte er sliten, kan jeg male hvis jeg får et lite vindu i løpet av dagen hvor jeg føler jeg har ork. Etterhvert har jeg oppdaget at nettopp det å kunne dukke inn i en annen verden, i maleriene mine, gir ekstra energi. Etter alt jeg har vært igjennom har jeg også utrolig mye på hjertet, som jeg kan få utløp for i kunsten. Jeg har virkelig malt mye siden jeg ble syk, forteller Haugli.

Et av de store maleriene som har blitt til i denne tiden, har hun gitt til Vardesenteret på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). For øyeblikket har hun hatt flere utstillinger, under tittelen «Det ukjente».

– Utstillingen består av 40 bilder som alle handler om den ukjente veien jeg går på, ikke bare meg og andre kreftsyke, men den ukjente veien vi alle går. Ingen vet hva man har i vente. Bildene har mye følelser i seg; håp, tvil, glede, sorg og raseri – ja hele spekteret av emosjoner. Som kreativt menneske, har det vært en måte å håndtere det jeg går igjennom. Når man føler at mye har blitt tatt vekk fra en, er det en fantastisk god følelse å kunne skape noe nytt.

Får ut hele følelses-spekteret

Haugli tror kunst kan være ren terapi for mange. Man trenger ikke være kunstutdannet i bunn, for å få energi gjennom kreativitet, når det røyner på.

– Som voksen tenker man ofte at ting må gjøres perfekt, det er ikke som da man var barn og bare gjorde det man følte for. Men i kunsten er det faktisk lov å gjøre hva man vil. Er man rasende kan man sprute maling på et lerret – det blir nesten som å gå ut på vidda og rope så høyt man vil. Man får ut følelsene. Og når man tør å dele de tunge tingene, kan man også hjelpe hverandre. Vi bærer alle på noen tunge tanker, kreftsyk – eller ikke. Livet er ikke enkelt for noen. Det er mye å glede seg over, men også det motsatte. Å lytte til hverandre gir styrke, i følge Haugli.

Har kjent på forddommene

Hun mener den psykiske biten av det å være kreftsyk, ofte blir glemt i behandlingssystemet. Å vite hvem man skal snakke med er ikke alltid så lett. Og som lungekreft-pasient har hun kjent på fordommene fra fremmede.

– Jeg kan være flau over å ha lungekreft, men «forsvarer» meg selv ved å fortelle folk at jeg aldri har røkt. Samtidig får jeg dårlig samvittighet ved at jeg påpeker nettopp det. Det føles litt som å bygge opp under de feilaktige fordommene av at lungekreft er selvforskyldt. For vi vet jo at sykdommen kan ramme alle, slik alle typer kreft kan gjøre.

Haugli ønsker å trekke frem kunstens liv- og energi-givende potensiale, og påpeker at det ikke trenger å begrense seg til det å male.

– Det handler om å finne de tingene man får glede av. For noen høres maling skremmende ut, men kanskje handler det bare om å skrive ned noen ord. Å skrive et brev til kreften for å få tankene ut av hodet og kroppen. Kunsten og de kreative aspektene i livet kan være et veldig godt hjelpemiddel når man er syk.