Den oppløftende informasjonen var det lungekreftspesialist og professor ved NTNU; Bjørn Henning Grønberg, som kom med da Lungekreftforeningen for tredje år på rad fylte storsalen til Hotel Opera i Oslo til det årlige Lungekreftseminaret. Han mener det som nå er i ferd med å skje innen forskning på lungekreft gjør at vi blir nødt til å endre behandlingspraksis.

Som et eksempel nevner han at en del lungekreftpasienter med spredning som får immunterapi tidlig, har svært oppsiktsvekkende behandlingsresultater. Bjørn Henning Grønberg sier at for noen pasienter er effekten av immunterapi langt mer lovende enn først antatt og at nye kliniske studier gir nytt og forsterket håp til de mange lungekreftpasientene.

– Lungekreft har lenge vært en sykdom med få andre virkelig effektive behandlingsmuligheter enn kirurgi og strålebehandling. Tidligere var det slik at dersom kreften hadde spredt seg var cellegift omtrent det eneste behandlingstilbudet, og prognosen var dårlig selv med behandling. Cellegiftbehandling har vært og er en «billig» behandling. Vi snakker noen tusenlapper i medisinske utgifter for hver enkelt pasient. Da er det klart at ved å gå over til nye, moderne medisiner som for eksempel immunterapi, vil det relativt sett være en betydelig kostnadsøkning i behandlingen av hver enkelt pasient. Sammenligner vi derimot lungekreft med andre kreftformer, vil vi se at selv med nyere behandlinger så er ikke kostnaden per behandlende pasient spesielt større enn for andre kreftformer som for eksempel føflekkreft eller brystkreft. Dessverre får man inntrykk av at noen av de nye medisinene har blitt avslått til bruk i det offentlige helsevesenet – eller tillatt mye senere enn forventet – fordi totalkostnaden blir høy som følge av at det er flere pasienter med lungekreft enn andre kreftformer. Det er viktig at lungekreftpasienter ikke skal ha dårligere behandlingstilbud med nye medisiner enn andre pasientgrupper, sier Grønberg.

Spennende forskning

Samtidig er han tydelig på at en del av de nye behandlingsmulighetene ikke er dokumentert godt nok ennå, men det er mange spennende studier på gang som vil snu dette bildet.

– Det er klart at en del av resultatene vi har sett kommer fra studier med få pasienter. Men dersom disse resultatene også står seg i større studier hvor man sammenligner dagens behandling med ny behandling for en stor gruppe pasienter, vil dette virkelig endre behandlingspraksis og forhåpentligvis behandlingsresultatene.

En av studiene han viser til er blant annet KEYNOTE001-studien som ble lagt frem på verdens største kreftkongress, ASCO i sommer. Studien involverte 550 pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft. 23 prosent av lungekreftpasientene som ikke hadde fått behandling med kjemoterapi, var i live etter så lenge som fem år – når de ble behandlet med immunterapien Keytruda. Data fra Kreftregisteret viser at bare 2,7 prosent norske pasienter med lungekreft, avansert sykdom, var i live etter fem år, slik at dette er oppsiktsvekkende tall.

Blir kjent med pasientene

Han merker effekten av de nye behandlingsmulighetene allerede.

– Lungekreftpasienter med spredning hadde før en overlevelse på ikke mer ett til to år. Men nå kan pasientene leve mange år, og jeg har flere pasienter som har levd i over 10 år etter at de fikk påvist sykdommen med spredning. Før ble jeg sjeldent kjent med pasientene mine fordi de døde så raskt, mens jeg nå har pasientene i behandling i mange år. Det er en veldig positiv situasjon, men også en stor utfordring fordi våre pasienter skal ha et bedre og mer langvarig behandlingstilbud enn før – og vi som behandler lungekreftpasienter er ikke blitt flere, sier Grønberg.

Venter på godkjenning av 8 lungekreftlegemidler

Det er 10 lungekreftlegemidler som er godkjent av den europeiske legemiddelmyndigheten EMA, men som Beslutningsforum ennå ikke har innført. Denne oversikten kan du lese om på hjemmesiden til Norsk Lungekreftgruppe.

– Det er utfordrende for oss som behandlere og ikke minst for pasienter og pårørende å vite at det finnes svært effektiv behandling som man ikke kan tilby pasientene. Fra studier blir presentert og dokumentasjon foreligger og det tas en beslutning om å ta legemidlet i bruk på norske sykehus tar det mye lenger tid enn ønskelig, sier Grønberg. Han understreker at dette ikke er et problem som bare gjelder for Norge.