NELSON-studien undersøkte effekten av fire CT-screeninger over ti år, hos 13 195 menn og 2 594 kvinner i Belgia og Nederland. Studien ble ferdigstilt i 2015, men analysene og artikkelen ble først publisert The New England Journal of Medicine i februar i år. NELSON-studien ble igangsatt på bakgrunn av den amerikanske NLST-studien, som hadde 50 000 deltakere og ble publisert for 10 år siden. Den gang viste resultatene at CT-basert screening reduserte lungekreftdødelighet med 20 prosent, og resultatene fra studien førte til at man i USA innførte lungekreftscreening.  Europa har imidlertid vært avventende.
–  Vi har vært avhengige av å få resultater fra en europeisk studie før vi konkluderer her, blant annet fordi helsevesenet i Europa og USA er svært forskjellig, forklarer Ashraf.

Tydelige tall

Resultatene fra NELSON-studien viser at screenede menn har 24 prosent redusert risiko for å dø av lungekreft etter ti års oppfølging sammenlignet med kontrollgruppen. 156 menn døde som følge av lungekreft i screeninggruppen, mens 206 døde i kontrollgruppen.

I 2018 døde 2 201 personer av lungekreft i Norge.

– Lungekreft er den kreftsykdommen som klart krever flest liv her i landet. Så et screeningprogram som kan redusere dødeligheten med opptil 24 prosent vil bety enormt mye! I tillegg til å spare menneskeliv, så vil også mange pasienter bli slippe tunge behandlingsforløp fordi vi i mange tilfeller vil oppdage lungekreft på et tidligere tidspunkt. Det er også et kostnadsaspekt her, i dag bruker vi masse midler på kjemo- og immunterapi på lungekreftpasienter som er i et sent stadium. Dette er dyrt, og vi kurer ikke, men forlenger kun livet.  Et screeningprogram gir oss muligheten til å oppdage kreften tidlig – flere vil bli friske, færre vil trenge omfattende behandling, og vi vil spare ressurser.

Enda bedre resultater for kvinner

Etter sju års oppfølgning viser NELSON-studien at screenede kvinner hadde 59 prosent redusert risiko for å dø av lungekreft.

– Hvorfor er tallene i studien bedre for kvinner enn for menn?

– Dette har vi ikke et klart svar på. Studien inkluderer flest menn, fordi man fra starten hadde tenkt å kun inkludere menn. Kvinnene ble derfor inkludert senere, da det ble klart at antallet kvinner som røyker var økende.  Andre studier har vist at røyking gir større påvirkning hos kvinner enn hos menn, og derfor kan kvinner være mer utsatt for lungekreft ved røyking enn menn. Men om det er det som spiller inn i NELSON-studien det vet vi ikke. Det passer imidlertid bra siden vi vet at kvinner nå røyker like mye som menn.

Flere år før resultatene ble offentliggjort

Dette er fantastiske resultater – hvorfor har det tatt flere år fra studien var ferdigstilt til resultatene ble publisert?

– Ja, dette har vært et av kritikkpunktene på denne studien. Det er nok flere grunner til at dette har drøyd. I studien var det flere sentre som samarbeidet, og det gjør at det tar tid med å koordinere resultatene. Dødsårsaken skal også fastslås, det betyr at alle journaler må gjennomgås for å avgjøre om en pasient døde av lungekreft eller ikke. Utenfor Skandinavia er ikke registrene så velfungerende som her hjemme, så dette har nok også påvirket tidsforløpet. Og i tillegg er studien publisert i The New England Journal of Medicine, som er det mest anerkjente medisinske tidsskriftet, det har nok også vært en lang prosess som har spilt en rolle i at dette har tatt tid.

Kriterier for inkludering

I NESLON-studien var deltakerne definert som en høyrisikogruppe. De var i alderen 50-74 år da de ble tatt inn i studien, de hadde røyket over 15 sigaretter daglig i minimum 25 år, eller mer enn 10 sigaretter daglig i minimum 30 år, og det var maksimalt 10 år siden røykeslutt.

– Hvordan vil inkluderingskriteriene ser ut for et norsk screeningprogram?

–  Det vet vi ikke ennå helt presist, men vi planlegger i likhet med NELSON, å inkludere de i høyrisikogruppen.  Jeg støtter meg til lederen som ble publisert i The New England Journal of Medicine hvor man argumenterer for at hvert land må se på infrastruktur, gjøre kost-nytte analyser og definere en aktuell populasjon for et screeningprogram. Vi må gjøre en implementeringsstudie før vi etablere et nasjonalt program. I Europa jobber vi med å arrangere felles studier på dette, flere land har gått sammen om å se på hvordan vi på best mulig måte kan sette opp et screeningprogram – rent praktisk. Det er nemlig mange spørsmål som melder seg; hvor skal vi få tak i deltakerne til screeningprogrammet, hvordan inviterer vi de, hvordan får vi de til å melde seg til screening? Fra andre land vet vi at selve screeningen virker, men at det krever at pasientene melder seg. Vi håper at i samarbeid med andre europeiske land vil vi komme frem til en felles europeisk protokoll, og så må vi se på hvordan screeningen kan implementeres i det norske helsevesenet.

Femårsperspektiv

Ashraf forteller at fagmiljøene i Norge er positive, det samme er Helse- og omsorgsdepartementet, og at det er igangsatt prosesser for å få startet opp en implementeringsstudie her i landet.

– Alle er enige om at det kun er et spørsmål om tid før vi får på plass et screeningprogram her i landet. Men vi kan ikke bare kopiere NELSON-studien, hvordan vi skal organisere screening i vårt helsevesen er annerledes enn i Belgia og Nederland, det samme vil rekrutteringsbiten være, og nordmenns røykevaner skiller seg også fra andre land.

– Når tror du vi vil se et screeningprogram i Norge?

– Det tar tid, men innenfor de neste to årene er man nok i gang med et pilotprosjekt. Innen fem år kan jeg tenke meg at vi har et nasjonalt screeningprogram etablert.

Tekst: Rannveig Øksne