Til sammen 125 000 innbyggere i aldersgruppen 60 til 79 år som bor i tidligere Akershus fylke fikk invitasjon til å til å delta i studien Tidlig diagnostikk for lungekreft (TIDL). Besvarelsene bidrar til å kartlegge interesse og hvem som oppfyller kriteriene for å delta i pilotstudien.      1 000 personer av de som oppfyller kriteriene kalles nå inn til første CT-undersøkelse av totalt to eller tre skanninger over de neste tre årene.

Handler om finne de med høyest risiko

Bilde av Haseem Ashraf

Prosjektleder og overlege, Haseem Ashraf. Foto: Ahus

– Studien handler ikke om hvorvidt CT-skanning virker eller ikke, det vet vi at virker, fra flere tidligere internasjonale studier. Denne studien handler om hvordan vi kan velge ut de som bør få tilbud om screening. I motsetning til de fleste andre nasjonale screeningprogrammer hvor det ofte er kjønn og alder alene som avgjør om man blir valgt ut er screening for lungekreft målrettet mot høyrisikogrupper, sier Ashraf.

For forskerne er det ikke utelukkende røykehistorikken som avgjør om man blir får være med i studien eller ikke.  De spør også om andre faktorer som kan påvirke risikoen for utvikling av lungekreft, som familiær disposisjon for lungekreft eller andre kreftsykdommer og utdanningsnivå.

–  Ikke minst ser vi på hva risikoen for lungekreft for den enkelte er, til dette benytter vi en internasjonalt anerkjent modell der vi beregner seks års risiko for å utvikle lungekreft. Dersom denne risikoen er høy nok så kan man bli inkludert i studien.

Prosjektlederen er tydelig på hva målet med piloten er.

– Vårt fokus er hvordan vi kan implementere screening nasjonalt og finne dem med høyest risiko, samt hvilken kostnad det vil medføre for helsevesenet.

Uventet høy digital respons

Invitasjonene er sendt ut digitalt til de som har takket ja til digital kommunikasjon, resten sendes ut per post. Alle får muligheten til å svare digitalt på spørsmål som forskerne har behov for å få svar på for å avgjøre om de blir inkludert i studien eller ikke.

–  En av tingene som denne pilotstudien skal avdekke er hvordan vi best skal rekruttere de som er i risikogruppen. De inviterte er mellom 60 og 79 år, og vi trodde innledningsvis at flere ikke ville klare å levere digitalt samtykke og svare på spørsmål over nettskjema, men det er det svært mange som har fått til. Det har overrasket oss.  Jeg tror covid-perioden kan ha bidratt til å øke folks digitale kunnskaper.

Utvelgelsesprosessen er i gang

– Vi har fått inn mange svar og er per i dag i gang med å velge ut de som skal tilbys screening. Det er kun 1 000 personer blant de med høy risiko som vi har kapasitet til å inkludere. Vi vil så gjerne tilby de som ikke har blitt valgt ut noe også, men dette krever midler som vi dessverre ikke har.

De som blir inkludert i studien vil gjennomgå en CT-undersøkelse, de som ikke har noen lungefunn eller tegn på skader vil havne i en egen gruppe der det blir tilfeldig avgjort om de får årlig eller to-årlig skanning. De som har funn ved CT-skanningen, får årlig skanning.  Vi håper at denne metoden kan være med på å gjøre screening mer kostnadseffektiv. De første CT-undersøkelsene gjennomføres i august.

Røykeslutt er viktig

I screeningprogrammet undersøkes røykevaner. Initialt var forskerne redde for at et screeningprogram ville bidra til at mange ville tenke at røyking ikke var så farlig, siden screening kan redde de fra å dø av lungekreft, men dette er motbevist.

– Gjennom studier de siste ti årene vet vi at røykestopp er viktig i et screeningprogram. Vi sier at screening er et «teachable moment» eller en gylden anledning for å promotere røykestopp og studier har vist at flere slutter å røyke når de er med i et screeningprogram. Dette følger vi også med på i vår studie. Alle nåværende røykere som er med i CT-gruppen får tilbud om program for røykeslutt. I tillegg har vi 500 personer i en kontrollgruppe som også får tilbud om røykeslutt, samt en annen kontrollgruppe som verken får tilbud om CT eller røykeslutt.

Biobank

I tillegg til å få tilbud om CT-skanning og hjelp til røykeslutt så får de 1 000 som blir inkludert tilbud om å levere blodprøver til en biobank.

–  Med biobanken er tanken å forske på om vi kan finne en biomarkør som kan si noe om hvem som har størst sjanse for å utvikle kreft, samt om det finnes en markør som sier noe om prognose hos de som får kreft. Markørene vil bidra til bedre utvelgelse av de som skal inkluderes i fremtidige screeningprogrammer.

Ønsker nasjonalt program

Ashraf forteller at forskergruppen om få måneder kan presentere tall på hvor mange som vil oppfylle kravene til et nasjonalt screeningprogram. Om ett til to år vil de kunne legge frem tall på hvor mange som hadde funn blant de som blir screenet etter første runde, noe som igjen vil gjøre de i stand til å kalkulere hva et nasjonalt screeningprogram vil koste, og hvor mye man vil spare på å oppdage lungekreft hos flere på et tidlig stadium.

– Vi håper på det sterkest at piloten her ved Ahus kan være en fasilitator for at screeningprogrammet blir utvidet og bidrar til å implementere dette nasjonalt.

 

Tekst: Rannveig Øksne