Lungekreft og arvelighet – hva vet vi?

Publisert: 19. desember 2022

En amerikansk studie viser at en utvalgt gruppe lungekreftpasienter får påvist genfeil som er forbundet med arvelig økt kreftrisiko. Hva betyr dette? Hvordan er det med gentesting av lungekreftpasienter i Norge i dag, hvilke pasienter testes og hva vet vi om lungekreft og arvelighet?

I studien, som ble publisert i år, har forskerne sett nærmere på 7 788 lungekreftpasienter og testet disse for nedarvede genetiske endringer (såkalte patogene kimlinjevarianter, forkortet PGV). Studien viste at 15 prosent av pasientene hadde nedarvede genetisk endringer som kan innebære at disse pasientene har en økt risiko for flere typer kreft. Hva betyr dette? Vi har forhørt oss med dr. Teresia Wangensteen, ved avdeling for medisinsk genetikk på Rikshospitalet.

Dr. Teresia Wangensteen, avdeling for medisinsk genetikk på Rikshospitalet.

− Det som er viktig å merke seg med denne studien, er at 70 prosent av pasientene hadde minst en annen type kreft i tillegg til lungekreft. Studien basere seg på en litt spesiell gruppe kreftpasienter, og andelen med en PGV ville nok vært lavere hvis man testet alle pasienter med lungekreft.

− Dersom man tester en familie hvor det er lungekreft (og eventuelt andre kreftformer) og påviser genfeil i BRCA1 eller BRCA2 genet, som er gener vi vet gir økt risiko for bryst- og eggstokkreft, så kan vi ikke si at man har funnet en økt risiko for lungekreft. Nesten ingen av genene vi kjenner til i dag, som gir arvelig økt kreftrisiko, er vist å gi noen betydelig økt risiko for lungekreft. Framtidige studier vil nok gi oss mer kunnskap om lungekreft og arv.

Få lungekreftpasienter henvises

Ved avdeling for medisinsk genetikk på Oslo universitetssykehus arbeider man med utredning av arvelige sykdommer og forskning på arvelige årsaker til sykdom. Avdelingen har en egen seksjon for arvelig kreft.

Når henvises lungekreftpasienter til genetisk testing?

–  Som ved de fleste andre kreftformer er det kun der vi oppdager en opphopning av kreft i familien at vi anbefaler henvisning til medisinsk genetikk. Og det er relativt sjelden, men hender av og til. Dersom pasienter selv tar opp at de synes det er mye kreft i familien går vi inn og ser på hvor mange tilfeller det er og har lav terskel for å henvise til utredning, sier Vilde Haakensen Drageset spesialist i onkologi og overlege ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

Teresia Wangensteen bekrefter at gentesting på lungekreftpasienter og nære slektninger ikke gjøres ofte på avdelingen for medisinsk genetikk.
– Det finnes ingen retningslinjer spesielt for lungekreft og genetisk testing per i dag i Norge. De pasientene som kommer til oss har enten lurt på dette selv, eller så har legen deres stilt spørsmål rundt eventuell arvelighet. Felles for de som blir testet er at de har en faktor som gjør at man stopper opp og tenker at dette er uvanlig. Dette kan for eksempel være der det er flere tilfeller av lungekreft i samme slekt eller at pasienten er uvanlig ung, eller at det er andre kreftformer i tillegg, gjerne i ung alder, hos pasienten eller hos nære slektninger. Med kunnskapen vi har i dag, synes vi det er en fornuftig tilnærming at enkelte lungekreftpasienter henvises til genetisk veiledning, forklarer Wangensteen.

Oftere enn før gjør kreftleger genetiske analyser i svulstvev, og av de variantene man finner i svulstvev kan man tilfeldigvis se genetiske varianter som kan være nedarvet.

–  De fleste genetiske forandringer i svulsten er imidlertid ikke nedarvet. Det er jo nettopp det kreft er – at det skjer en mutasjon i cellens arvestoff slik at celledelingen kommer ut av kontroll. Men, i de tilfellene hvor en svulstanalyse har påvist en genetisk variant, som kan være forbundet med arvelig økt risiko, vil pasienten få tilbud om genetisk veiledning og test for å avklare om den aktuelle varianten er nedarvet eller kun tilstede i svulsten. Vi merker en økning av slike henvisninger til vår poliklinikk.

Gjennomføring av gentest

Hvordan foregår gentesting i en familie?

–  Helt generelt vi vil så langt det går teste den som er syk først. Det gir mye mer informasjon enn å starte med et familiemedlem som er friskt. Dersom vi finner en arvelig genfeil, vil vi i neste omgang kunne tilby test til flere i familien. En typisk paneltest, hvor vi inkluderer ulike gener tar et par måneder for oss å få svar på. Disse analysene gjøres i en blodprøve.

Er lungekreft arvelig?
– Nei, det tror jeg egentlig ikke, i hver fall ikke i noen stor grad. Når det gjelder akkurat denne amerikanske studien så er kun to av genene de referer til at det er funn i, som vi vet er godt dokumentert at har sammenheng med lungekreft. Det er TP53 og EGFR-genet. TP53 gir først og fremst økt risiko for andre kreftformer, og bare en sjelden gang lungekreft. Mens EGFR-genet er primært forbundet med økt risiko for lungekreft. Pasienter som utredes for arvelig økt risiko hos oss, får tilbud om test av TP53-genet, men EGFR er ikke inkludert i testtilbudet.

Ser dere problemer med å genteste i forhold til risiko for lungekreft?

–  Ja, det kan man si. En gentest bør i utgangspunktet gi en helsemessig gevinst. Hva skal en person, for eksempel en nær slektning til en lungekreftpasient, gjøre dersom det blir påvist en forhøyet risiko for lungekreft? Det eneste rådet vi kan gi per i dag er å slutte å røyke. I fremtiden vil vi kanskje kunne tilby en screening for lungekreftrisiko, da vil en slik type testing være mer aktuelt.

Tekst: Rannveig Øksne

Om studien

Studien referert til i denne saken ble publisert i Journal of Clinical Oncology i år. Navnet på studien erLandscape of pathogenic germline variants in patients with lung cancer.

Testing som ble gjort i studien identifiserte 1 503 PGV’er (patogene kimlinjevarianter – nedarvede genetiske endringer) i 81 kjente kreftrisikogener hos 14,9 prosent av pasientene.