Fremtiden gir håp for lungekreftpasienter

Svaret han ga, var både nøkternt og håpefullt. For selv om ingen kan vite nøyaktig hvordan fremtiden blir, peker utviklingen tydelig i én retning: Lungekreftbehandlingen blir stadig mer presis, mer persontilpasset og mer effektiv. Flere lever lenger med sykdommen, flere vil kunne bli friske, og flere vil kunne leve bedre under og etter behandling.

En enorm utvikling på ti år

Brustugun beskrev utviklingen de siste ti årene som enorm. I 2016 var cellegift fortsatt hovedbehandlingen for mange pasienter, ofte gitt nokså likt uavhengig av krefttype og svulstens egenskaper. Siden den gang har immunterapi og målrettet behandling endret feltet dramatisk.

I dag undersøkes svulstene langt mer detaljert, blant annet for genforandringer som kan gi grunnlag for målrettet behandling. Behandlingen kan dermed i større grad tilpasses den enkelte pasient. Denne utviklingen ser ikke ut til å stoppe opp. Lungekreft er nå det kreftområdet der det forskes aller mest på nye legemidler. Over 200 nye behandlingsmuligheter er under utvikling internasjonalt. Ikke alle vil vise seg å virke godt nok, men aktiviteten i forskningen gir grunn til optimisme.

Flere lever lenger

Et viktig budskap i foredraget var at flere lungekreftpasienter lever lenger enn før. Antallet mennesker som lever etter å ha fått en lungekreftdiagnose, øker langt mer enn antallet nye tilfeller. Samtidig har ikke antallet dødsfall økt tilsvarende, selv om flere får diagnosen.

Femårsoverlevelsen har også økt betydelig de siste ti årene. Brustugun pekte på at dersom utviklingen fortsetter, kan over halvparten av kvinner med lungekreft og en betydelig større andel menn enn i dag være i live fem år etter diagnosen om rundt ti år.

Tidligere oppdagelse kan redde liv

Tidligere diagnostikk blir en nøkkel fremover. Brustugun trakk særlig frem lungekreftscreening som et viktig grep. Norge utreder nå innføring av screeningprogram, og dette er også omtalt i den nasjonale kreftstrategien for perioden 2025–2035.

Målet er å oppdage flere tilfeller tidligere, mens sykdommen fortsatt kan opereres eller behandles med kurativ hensikt. Dersom screening innføres, kan flere pasienter få diagnosen på et tidspunkt der muligheten for helbredelse er større.

Også diagnostikken blir mer avansert. I dag analyseres vevsprøver fra svulsten for å finne mutasjoner og andre kjennetegn som kan styre behandlingsvalget. Fremover kan såkalte flytende biopsier, for eksempel blodprøver, få større betydning. Slike prøver kan gjøre det mulig å følge sykdomsutviklingen over tid uten gjentatte vevsprøver.

Mer presis behandling

Kirurgien er også i utvikling. Robotassistert kirurgi er allerede etablert ved flere sykehus og kan gi mer skånsomme og presise inngrep. Samtidig skjer det store endringer i behandlingen rundt operasjon. Mange pasienter får nå behandling før operasjon, såkalt neoadjuvant behandling, ofte med cellegift og immunterapi i kombinasjon. Dette kan redusere risikoen for tilbakefall betydelig.

For pasienter som ikke kan opereres, kan strålebehandling være et godt alternativ. Også her skjer det store fremskritt. Strålebehandling blir mer tilgjengelig flere steder i landet, og kunstig intelligens er på vei inn som et verktøy for å planlegge behandlingen mer presist. Målet er å gi best mulig effekt på kreften, samtidig som friskt vev skånes mest mulig.

Immunterapi – bare begynnelsen

Immunterapi var et sentralt tema i foredraget. Brustugun beskrev dagens immunterapi som bare begynnelsen. De behandlingene som brukes mest i dag, retter seg mot bestemte mekanismer i immunsystemet, men kroppen har mange flere måter å gjenkjenne og angripe kreftceller på. Fremtidens immunterapi kan derfor bli både mer variert og mer treffsikker.

Blant de mest spennende utviklingsområdene er celleterapi, som CAR-T-behandling, og kreftvaksiner. CAR-T-behandling innebærer at pasientens egne immunceller tas ut, endres og settes tilbake for bedre å kunne angripe kreftcellene. Kreftvaksiner handler på sin side om å stimulere immunsystemet til å angripe en kreftsykdom som allerede har oppstått.

Brustugun fortalte blant annet om studier der man bruker genmateriale fra pasientens egen svulst til å lage en persontilpasset mRNA-vaksine. Teknologien ligner den som ble brukt i koronavaksinene, men målet er her å lære immunsystemet å kjenne igjen akkurat den kreften pasienten har hatt.

Mer behandling nær hjemmet

Fremtidens behandling handler ikke bare om nye medisiner. Den handler også om hvordan behandlingen gis, og hvordan pasientene følges opp. Flere behandlinger kan bli enklere å ta hjemme eller nær hjemmet.

Immunterapi som tidligere måtte gis som intravenøst drypp på sykehus, kan i noen tilfeller gis som sprøyte under huden. Målrettede behandlinger gis ofte som tabletter. Digital hjemmeoppfølging kan gjøre det mulig for pasienter å rapportere symptomer og bivirkninger direkte til sykehuset, slik at helsepersonell kan gripe inn ved behov.

Dette kan gi pasientene mer frihet og mindre belastning i hverdagen. Samtidig understreket Brustugun at oppfølgingen må tilpasses pasientens behov. Noen trenger tett kontakt med sykehuset, mens andre kan ha nytte av mer digital og desentralisert oppfølging.

Kliniske studier driver utviklingen

Brustugun var også tydelig på at kliniske studier er viktige. Det er gjennom studier at morgendagens behandling blir til. Han oppfordret pasienter til å spørre legen sin om det finnes aktuelle studier, særlig når en behandling er avsluttet eller ikke lenger virker godt nok.

Selv om ikke alle nye medisiner lykkes, er forskning avgjørende for at feltet skal fortsette å bevege seg fremover.

Et håpefullt blikk fremover

Foredraget rommet også noen bekymringer. Nye behandlinger er kostbare, og helsevesenet må ha ressurser til å gi pasientene tilgang til moderne behandling. Det er også behov for nok helsepersonell og gode systemer som gjør at behandlingen kan gis trygt og effektivt.

Likevel var hovedbudskapet klart: Norsk lungekreftbehandling holder et høyt internasjonalt nivå, og utviklingen gir stor grunn til håp.