Behandling
Kirurgi, strålebehandling eller legemidler – det brukes forskjellige metoder i behandlingen av lungekreft, og de kan også delvis kombineres. Hver pasient og hvert sykdomsforløp er unikt. Legen avgjør hvilken behandling som passer best for hver enkelt.
Artikkelen har fri gjenbruk.
Hvilke behandlinger passer for hvem?
Det er mange faktorer som spiller inn ved valget av passende behandling. Først og fremst avhenger behandlingen av lungekreft av svulstens type og egenskaper. Det finnes to typer svulstvev med svært ulike egenskaper som krever forskjellig behandling.
- Småcellet lungekreft vokser fort og har en sterk tendens til å danne metastaser.
- Ikke-småcellet lungekreft vokser langsommere og danner ikke like ofte metastaser.
I tillegg avhenger beslutningen for eller mot en bestemt behandling av svulsttype, sykdomsstadiet og de genetiske egenskapene i svulsten. Men også alder og helsetilstand hos den kreftsyke spiller en stor rolle. Derfor undersøker alltid legen hele kroppen før behandlingen blir diskutert. Det blir tatt blodprøver for å blant annet måle nyre- og leverfunksjon og blodceller. I tillegg måles hjerte- og lungefunksjonen. Her handler det først og fremst om funksjonen i den friske lungen – altså den delen som ikke omfattes av behandlingen. Den må nemlig senere overta all pustingen.
Hvilken behandling som skal velges, avhenger i stor grad av svulsttype og sykdomsstadiet, samt alder og allmenntilstand hos pasienten.
Tips til pårørende
Både pårørende og pasienten kan ha nytte av å være godt informert. Det hjelper å gå sammen til legesamtalen for å klare å holde oversikten over de mange behandlingsmulighetene. Kanskje er den som er rammet av kreftsykdommen så overveldet av diagnosen at det blir alt for mye informasjon å ta inn over seg. Når du selv vet mer om behandlingsmulighetene, kan du ta en del av ansvaret og hjelpe til med beslutningen.
Hvilke muligheter finnes det?
Ved lungekreft blir mange ulike behandlingsmetoder vurdert: kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling, immunterapi og målrettede behandlinger.
Følgende videoklipp legger frem de ulike behandlingsmulighetene:
Ved valg av behandlingsform kommer alltid spørsmålet om hva som kan oppnås med behandlingen.
- En kurativ (helbredende) behandling skal fjerne eller ødelegge svulstvevet fullstendig. Målet er å helbrede pasienten.
- En palliativ (lindrende) behandling skal bremse sykdommen så mye som mulig og lindre symptomene. Målet er at pasienten skal kunne leve et så langt og godt liv som mulig tross lungekreften.Vi har laget en sjekkliste du kan ta med deg til legen: Sjekkliste for samtale om behandlingsmuligheter
Se vår film om kirurgisk behandling av ikke-småcellet lungekreft:
Når er det aktuelt med kirurgi?
Kirurgi ved lungekreft er et godt alternativ hvis svulsten kan fjernes så fullstendig som mulig. Dette behandlingsalternativet blir bare brukt dersom svulsten fortsatt er begrenset til ett område. Ellers kan andre tiltak settes inn før en operasjon.
Spesielt ved ikke-småcellet lungekreft er kirurgi, der hele svulsten fjernes, den mest effektive behandlingsmetoden. En såkalt reseksjon kan være aktuelt ved små svulster eller tidlige stadier av sykdommen – altså når svulsten fortsatt er begrenset til opprinnelsesstedet eller ikke har dannet metastaser.
Målet med operasjonen er å fjerne svulsten så fullstendig som mulig. Ofte fjernes en hel lungelapp, noe som på medisinsk fagspråket kalles lobektomi. Noen ganger er det også nødvendig å fjerne den tilstøtende lungelappen (bilobektomi) eller deler av nærliggende organer. Selv om legene alltid prøver å fjerne så lite friskt vev som mulig, er det nødvendig å fjerne sunt vev som grenser til svulsten.

Kirurgiske prosedyrer ved lungekreft
Legene vil sikre at det ikke sitter igjen kreftceller i lungene. De overveier også nøye om hele den ene lungen kan fjernes ved en større svulst. Pasientens generelle helsetilstand er et kriterium her. Eksisterende sykdommer, for eksempel hjertesvikt, er en viktig faktor i denne avgjørelsen. I slike tilfeller er det mer sannsynlig at legene anbefaler strålebehandling. I tillegg må man være sikker på at den gjenværende lungen klarer jobben alene.
Hvilke følger har en operasjon?
Å fjerne en lungesvulst med omliggende vev er et stort inngrep. Etter operasjonen kan det oppstå smerter i brystet og overkroppen, brystet og armene kan føles svake, og det kan være vanskelig å puste dypt og hoste. De fleste pasienter kommer seg imidlertid raskt igjen. Hvis legene må fjerne en hel lunge, har pasienten først begrenset pustekapasitet. Med tiden overtar den gjenværende lungen imidlertid det meste av pustefunksjonen.
Med pusteterapi og regelmessige øvelser kan du effektivt støtte lungefunksjonen etter en operasjon, slik at du kan nærme deg tidligere kapasitet.
Hvordan brukes cellegift?
I mer enn 60 år har cellegiftbehandling spilt en viktig rolle når det gjelder kreftsykdommer. Medisinene som brukes kalles også cytostatika, og spiller en viktig rolle ved bekjempelse av svulster. Som systematisk behandlingsform kan cellegift være spesielt effektiv mot nye svulster eller utbredelse av svulster.
Mange pasienter mottar cellegift i behandlingen av lungekreft. Legene har forskjellige mål med behandlingen: gjøre svulsten mindre før kirurgi, drepe gjenværende kreftceller etter en operasjon eller bremse svulstveksten. Medisinene som brukes, såkalte cytostatika, dreper spesielt celler som deler seg raskt, eller hindrer utbredelse av disse. Siden cellegift virker i hele kroppen, altså systemisk, kan det også ødelegge eventuelle metastaser. Cytostatika som brukes ved cellegiftbehandling, administreres ofte intravenøst og noen ganger som tabletter, og spres i hele kroppen via blodet.
Cytostatika er cellegift som først og fremst dreper celler som deler seg raskt, som svulstceller. Cytostatika angriper imidlertid også friske celler som deler seg raskt. Hårfollikler, benmarg og slimhinnene er spesielt berørt.
Hva er målet med cellegiftbehandlingen?
Alt etter målet for behandlingen skiller man mellom:
- neoadjuvant behandling som krymper svulsten før en operasjon
- adjuvant behandling som dreper kreftcellene som eventuelt er igjen i kroppen etter en operasjon
- palliativ behandling som er rettet mot å opprettholde livskvaliteten – sykdommen er som regel fremskreden og kan ikke lenger helbredes
Hvordan foregår cellegiftbehandlingen?
Pasientene får enten behandling med bare ett stoff, eller kombinasjonsbehandling med flere cytostatika, alt etter sykdomsbilde. Cellegiftbehandlingen foregår som regel i flere seanser med et par dagers eller ukes behandlingspause i mellom. En behandling og etterfølgende pause kalles en syklus. Grunnen til en slik syklus er at cellegiften virker på alle celler som vokser, og i tillegg til kreftceller omfatter dette sunne slimhinne- og benmargsceller. Behandlingspausene gjør at det sunne vevet kan komme seg og at kroppen kan få ny styrke. Som regel gjennomføres cellegiftbehandlingen i tre til seks sykluser. Behandlingen gjøres for det meste poliklinisk, noe som betyr at pasienten kan dra hjem når behandlingen er slutt.
Hvilke bivirkninger er det av cellegiftbehandlingen?
Cytostatika er spesielt effektive på celler som deler seg raskt. Det gjør at de er svært effektive mot svulstceller. Men det finnes også friske celler i kroppen som deler seg raskt og som derfor også angripes av cellegiften, for eksempel cellene i huden og slimhinnene, samt benmargsceller som bidrar til bloddannelsen. Følgende bivirkninger kan oppstå:
- midlertidig hårtap
- kvalme og oppkast
- slimhinnebetennelse i munnen og tarmen
- diaré
- generelt ubehag og svakhet
- økt infeksjonsrisiko på grunn av nedsatt immunforsvar
- forstyrrelser i dannelse av blodceller i benmargen
- koagulasjonsforstyrrelser
Legene kan behandle eller forebygge mange av bivirkningene, for eksempel med medisiner mot oppkast (antiemetika), eller stoffer for å øke dannelse av røde blodceller, trøtthet og utmattelse. Sykdommen og cellegiftbehandlingen kan føre til kraftig utmattelse, såkalt fatigue. Du bør snakke med legen hvis du føler deg utmattet eller dersom små anstrengelser føles overveldende. Medisiner, psyko-onkologisk hjelp og kostholds- og bevegelsesterapi kan merkbart forbedre livskvaliteten.
Hvordan brukes strålebehandlingen?
Strålebehandling, eller radioterapi, brukes for å skade arvematerialet (DNA) i de bestrålte cellene og dermed drepe cellene. Dermed kan svulstcellene drepes, og sjansene for å bli frisk øker betraktelig.
Se vår film om stereotaktisk stråling av ikke-småcellet lungekreft:
Ved strålebehandling retter legen høyenergetisk elektromagnetisk stråling mot svulstcellene i lungen med det formål å drepe dem. Takket være kontinuerlige fremskritt innen medisinsk teknologi kan stråleterapeutene jobbe med stadig større presisjon og skåne det omkringliggende vevet. Anvendelsesområdene for strålebehandling blir også bredere. Behandlingen kan brukes alene eller i kombinasjon med kirurgi eller cellegift.
I hvilken grad legen bruker strålebehandling, avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen. Hvis svulsten fortsatt er mindre enn 2 cm (T1a-stadiet), er strålebehandling alene ofte det beste valget. En kombinasjon av kirurgi og strålebehandling brukes hvis ikke hele svulsten kunne fjernes under operasjonen, og/eller dersom det allerede er dannet metastaser i det omkringliggende vevet.
Hvordan foregår strålebehandlingen?
På samme måte som ved cellegiftbehandling, foregår også strålebehandlingen i flere seanser, som regel fire til fem behandlinger i uken. Til tross for store fremskritt når det gjelder presisjon, kan det ikke unngås at også sunt vev skades, spesielt ved behandling av dyptliggende svulster. I behandlingspausene kan dette vevet gjenopprettes. Selve behandlingen er smertefri, men det kan oppstå bivirkninger som hudreaksjoner og mage- og tarmproblemer.
En kombinasjon av strålebehandling og cellegift kan bremse svulstveksten.
Se vår film som forklarer hva målrettet behandling av ikke-småcellet lungekreft er:
Hvordan fungerer tyrosinkinasehemmere?
Målrettede behandlinger blir mer og mer relevant ved lungekreft. Herunder hører også såkalte tyrosinkinasehemmere (signalhemmere). Det betyr at de retter seg direkte mot spesielle egenskaper i svulstcellene. De brukes spesielt ved ikke-småcellet lungekreft.
Cellene må motta et signal for å kunne dele seg. Dette vekstsignalet mottar de utenfra via strukturer i membranen (reseptorer), som leder signalet til det indre av cellen som en slags budbringer. Samtidig setter såkalte tyrosinkinaser på innsiden av reseptorene i gang en signalkjede som fører til celledeling. Ved noen svulster finnes det spesielt mange av disse reseptorene på celleoverflaten, og tyrosinkinasen er aktiv hele tiden. Dermed mottar disse cellene stadig signal om deling. Svulsten vokser. Det finnes imidlertid målrettede medikamenter, såkalte tyrosinkinasehemmere, som hindrer at vekstsignalet sendes, og dermed blokkerer de tyrosinkinasen. Det dreier seg om svært små molekyler som kan komme inn i cellens indre og blokkere den indre delen av reseptoren. Denne blokkeringen av signalkjeden gjør at celledelingen, og dermed svulstveksten, går mye langsommere.
Hva er målrettede behandlinger?
I løpet av de siste årene har kreftforskningen klart å finne mekanismer som bidrar til ukontrollert deling av kreftceller. På dette grunnlaget kan forskerne utvikle medikamenter som hindrer disse prosessene i cellen. Legene snakker om målrettede behandlinger, da de griper inn i helt spesifikke prosesser i cellen. Spesielt ved ikke-småcellet lungekreft finnes det forskjellige målrettede behandlinger som kan bremse utviklingen av sykdommen. Det dreier seg om tyrosinkinasehemmere (tyrosinkinaseinhibitorer, TKI) og angiogenesehemmere.
Målrettede behandlinger med tyrosinkinasehemmere kan bremse celledelingen og dermed svulstveksten ved å hemme spesielle signalveier.
Illustrasjoner: Vekstfaktorer stimulerer den raske celleveksten/tyrosinkinasehemmere blokkerer signalet og bremser dermed veksten
Hva er bivirkningene av tyrosinkinasehemmere?
Som regel blir tyrosinkinasehemmere godt tolerert, men det finnes enkelte bivirkninger. Det kan for eksempel føre til diaré, men dette kan ofte lindres med andre medikamenter. I tillegg kan behandling med veksthemmere som brukes ved EGFR-positiv lungekreft, føre til hudutslett. Utslettet er samtidig tegn på at medisinen virker. Studier viser høyere forventet levealder hos pasienter som får utslett. Hvis utslettet ikke oppstår, betyr det imidlertid ikke nødvendigvis at tyrosinkinasehemmerne ikke har noen virkning. Med omhyggelig hudpleie kan du til en viss grad forebygge et alvorlig utslett. Hvis det har oppstått utslett, forsvinner det som regel etter noen uker. Utslettet kan behandles med medikamenter, og riktig hudpleie kan bidra til å lindre det. Spør legen hvilke produkter som egner seg best til huden ved utslett.
Se vår film som forklarer hva målrettet behandling av ikke-småcellet lungekreft er:
Hvordan fungerer angiogenesehemmere?
Angiogenesehemmere hører til målrettede behandlinger, på samme måte som tyrosinkinasehemmere. De virker på blodforsyningen til svulsten. Hvis denne avbrytes, dør kreftcellene. Dette behandlingsalternativet kan også brukes ved lungekreft, da svulstceller av en viss størrelse bygger opp sin egen blodforsyning.
En annen måte å redusere svulstveksten på, er å «sulte ut» svulsten. Det skjer ved at man stopper blodtilførselen til svulsten med såkalte angiogenesehemmere. Fra en viss størrelse er en svulst avhengig av å danne egne blodkar for å kunne fortsette å vokse. Den sender derfor signaler i form av vekstfaktorer til tilsvarende «antenner» (reseptorer) på celleoverflaten i blodkaret. Dermed begynner disse cellene å dele seg. Det oppstår nye blodkar som forsyner svulsten med næringsstoffer og oksygen.
Angiogenesehemmerne hindrer at vekstfaktorene som blir sendt ut av svulsten, når reseptorene. De hindrer signalveiene i cellen. Dermed dannes det ikke nye blodkar som kan forsyne svulsten. Den kan ikke lenger vokse, danner færre metastaser og kommer seg stadig dårligere etter en cellegift– eller strålebehandling. Til slutt setter flere og flere svulstceller i gang programmert celledød (apoptose): Svulsten dør.
Illustrasjoner: Kreftceller stimulerer dannelsen av blodkar gjennom vekstfaktorer/angiogenesehemmerne fanger opp vekstfaktorene og forårsaker tilbakegang av blodkarene/Svulsten dør på grunn av manglende næring
Hva er bivirkningene av angiogenesehemmere?
Målrettede virkestoffer som angiogenesehemmere tolereres som regel godt, men det kan også oppstå bivirkninger. Det kan oppstå bivirkninger som neseblod, høyt blodtrykk eller mage- og tarmproblemer. Mens neseblod er forholdsvis lett å stoppe ved at du klemmer på nesevingen og legger et kaldt omslag i nakken og på neseryggen, kan andre bivirkninger være vanskeligere å behandle. Snakk med legen om alle bivirkninger du opplever. Da kan dere diskutere mulige behandlinger og tiltak.
Hva er kombinasjonsbehandling?
Vanligvis brukes en angiogenesehemmer for inoperabel, metastaserende, ikke-småcellet lungekreft sammen med cellegift. Den er imidlertid forbundet med mer alvorlige bivirkninger enn kun bruk av cellegift. I tillegg er det mulig å kombinere tyrosinkinasehemmere med angiogenesehemmere.
Se vår film om behandling med immunterapi ved ikke-småcellet lungekreft:
Hva menes med immunterapi?
Immunterapi baserer seg på at kroppen bekjemper kreftsykdommer med sitt eget immunforsvar. En bedre forståelse av immunforsvaret vårt har de siste årene ført til viktige fremskritt innen kreftbehandling. Målet er å hjelpe kroppen i kampen mot svulsten ved hjelp av medisiner (immunterapi).
Med immunterapi forsøker legene å rette immunforsvaret hos en pasient mot svulsten. En tilnærming er å fjerne beskyttelsen som hindrer at immunforsvaret kan angripe svulstcellene. Andre fortsatt eksperimentelle typer for immunterapi er administreringen av bestemte immunceller eller signalmolekyler (cytokiner), såkalte «kreftvaksiner». Pasienter har ulik nytte av immunterapi.
Hvordan virker immunterapien?
Vanligvis kan immunforsvaret oppdage og angripe svulstceller. Men noen ganger klarer kreftcellene å slå av denne forsvarsmekanismen. På grunn av bestemte strukturer på overflaten (sjekkpunkter) kan nemlig kreftcellene komme i kontakt med celler i immunforsvaret og fortelle disse at de ikke skal angripe kreftcellene – og dermed kan svulsten vokse uhindret.
Virkemekanisme av sjekkpunkthemmere
Visse antistoffer, såkalte sjekkpunkthemmere, kan hindre denne uønskede kommunikasjonen mellom svulsten og immunforsvaret. De administreres som et medikament og blokkerer de tilsvarende bindingsstedene (reseptorene) på svulsten eller cellene i immunforsvaret. Dermed kan ikke svulstcellene lenger komme i kontakt med cellene i immunforsvaret og bremse det. Kroppens eget forsvar kan igjen rette seg mot svulsten.

T-cellene angriper kreftcellene

Kreftcellene kamuflerer seg

Immunterapi avslører kreftcellene
En spesiell egenskap ved denne nye behandlingsmetoden er at den angriper helt spesielle mekanismer. Det betyr imidlertid også at ikke alle pasienter har like stor nytte av den.
Se vår film om kombinasjonsbehandling av ikke-småcellet lungekreft:
Hva er palliativ behandling?
Til tross for alle behandlingsmulighetene kan ikke fremskreden lungekreft helbredes. Det kan for eksempel være om en svulst ikke lenger kan fjernes fullstendig ved kirurgi, eller om den allerede har spredt seg (metastasert) til organer og/eller lymfeknuter. I slike tilfeller blir det fokusert på palliativ behandling.
Palliativ behandling har som mål å redusere svulstveksten så mye som mulig, redusere smerter og andre samtidige symptomer og generelt øke livskvaliteten hos en kreftpasient. Kreften kan ikke helbredes med palliativ behandling.
Hvilke symptomer kan lindres?
I forbindelse med palliativ behandling av svulster og eventuelle metastaser vurderes cellegiftbehandling, strålebehandling og målrettede behandlinger.
- Ved ikke-småcellede svulster kan stråling av lungen lindre plager som åndenød og smerter.
- Stråling av skjelettmetastaser fører også til færre smerter og lavere risiko for brudd.
- Ved hjernemetastaser kan strålebehandling redusere samtidige symptomer som lammelser og krampeanfall.
- Bisfosfonater kan stabilisere ben i skjelettmetastaser.
- Cellegift kan lindre forskjellige plager, da den samtidig virker på alle svulster og deres metastaser.
- Målrettede behandlinger kan støtte cellegiftbehandlingen ved ikke-småcellede svulster.
- Småcellede svulster har en sterk tendens til å danne metastaser.
- Her vurderes ofte en kombinasjon av stråle- og cellegiftbehandling.
- Stråling av hodet kan forebygge hjernemetastaser ved småcellede svulster.
Målet med den palliative behandlingen er å lindre smertene så langt det er mulig.
Hva er smertebehandling?
En viktig del av palliativ medisin er effektiv behandling av smerte. Snakk med legen om alle mulighetene for smertebehandling. Frykten for å ta sterke smertestillende er ofte ubegrunnet. Sammen med deg bestemmer spesielt utdannede smerteleger behandlingen basert på dine behov.
Palliativ enhet og hospice – hva passer når?
Ved spesielt sterke plager kan et midlertidig opphold ved en palliativ enhet være et godt alternativ. Mange klinikker har muligheten for å gi intensivpleie til kritisk syke, som kan oppnå en merkbar forbedring. På et hospice er det derimot fokus på pleie, effektiv smertebehandling og emosjonell støtte både for syke og pårørende. Der handler det først og fremst om å pleie kritisk syke og dem som er i livets siste fase på en verdig måte mens en lege tar seg av den medisinske behandlingen.
Tips til pårørende
Alle behandlingsmulighetene kan fort bli overveldende. Kanskje føler du deg som pårørende litt utenfor, da du bare er indirekte berørt. Hvis du finner ut mer om behandlingene, kan du også bidra med dine egne tanker og spørsmål. Du blir en del av overveielsene og behandlingsvalgene – en beroligende og god følelse for deg og den som er rammet av kreftsykdommen.
Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Formålet med pakkeforløp er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.
behandling
Samvalg ved strålebehandling av hodet
– For pasienter som har behov for stråling mot hodet er det viktig å få vite fakta rundt nytteverdi, risiko og hva behandlingen innebærer, slik at de er best mulig rustet til å være med å bestemme om de ønsker dette, sier Margrethe Aase Schaufel, overlege ved Lungeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Må ta symptomer på alvor
– Du er da alt for ung til å få lungekreft. Det er det bare eldre stor-røykere som får, sa fastlegen til Lungekreftforeningens nylig avgåtte leder Cecilie Bråthen. Da hadde
hun i flere år gått frem og tilbake til fastlegekontoret uten at legen fant ut hva som feilte henne.
Når skal fastlegen henvise videre?
Tall fra Kreftregisterets årsrapport Cancer in Norway for 2021 viser at lungekreft er den nest vanligste kreftformen hos både kvinner og menn, med 3499 nye tilfeller. Det sier seg selv at fastlegen møter svært mange pasienter som kan ha symptomer på lungekreft, men når skal en pasient henvises til videre utredning med mistanke om lungekreft?
Senskader må ha helhetlig oppfølging
– Det er dessverre ikke noe systematisk, godt tilbud om rehabilitering av kreftpasienter i dag. Det til tross for at de fleste kreftpasienter nå er blitt langtidsoverlevere av sykdommen sin, ofte kalt kreftoverlevere, sier professor emeritus Stein Kvaløy.
Kliniske studier
Kliniske studier der ny behandling prøves ut på mennesker er en forutsetning for medisinsk utvikling. Det må alltid gjennomføres slike studier før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk. Grunnforskningen gjøres i laboratorier, men alle legemidler må testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen før de kan brukes rutinemessig.