Biomarkørtest
I løpet av de siste årene har forskerne gjort viktige funn når det gjelder de genetiske egenskapene i kreftceller, spesielt i ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). I visse tilfeller kan disse genetiske egenskapene være utgangspunkt for målrettet behandling. Når man skal avgjøre om en svulst er egnet for slik målrettet behandling, tester man svulstvevet for såkalte biomarkører.
Artikkelen har fri gjenbruk.
Hvordan fungerer biomarkørtesten?
Man tar en liten vevsprøve av pasienten for å undersøke svulstvevet genetisk. Denne vevsprøven kalles biopsi. Deretter undersøkes vevsprøven av et laboratorium spesialisert i patologi. Laboratoriet bruker den såkalte biomarkørtesten til å avgjøre om visse gener i svulsten har forandret seg, såkalte mutasjoner. Ved påvisning av slike genforandringer kan man starte spesialiserte, målrettede behandlinger.
Ved ikke-småcellet lungekreft ser man derfor spesielt etter forandringer i bestemte gener. Blant annet undersøkes følgende gener med tanke på forandringer:
- epidermal vekstfaktorreseptor-genet (EGFR-genet)
- anaplastisk lymfomkinase-genet (ALK-genet)
- protoonkogen, reseptor tyrosin kinase-genet (ROS1-genet)
I mange tilfeller bidrar genetisk forandring i disse genene til at svulsten vokser.
Biomarkørtesten gir informasjon om hvilken genforandring det dreier seg om. Dermed kan du motta en behandling som angriper en bestemt egenskap hos svulsten. En slik behandling heter derfor også persontilpasset kreftbehandling.
Hva er PD-L1?
Ved å undersøke PD-L1 biomarkøren i tumor- og immunceller under mikroskopet, får legene verdifull informasjon om hvordan pasienter reagerer på behandlinger som utnytter kroppens immunsystem for å bekjempe kreft.
Kroppens immunforsvar kan mobilisere en hær av forskjellige typer hvite blodlegemer for å bekjempe angrep ikke bare fra bakterier, virus og sopp, men også fra kreftceller. Etter et angrep deaktiverer kroppen normalt en del av denne immunhæren – de kraftige T-cellene – ved hjelp av et protein kjent som PD-L1.
Denne deaktiveringen er normalt fordelaktig. Uten det kan immunsystemet skade friske celler og vev. Imidlertid bruker noen kreftceller dette PD-L1-proteinet for å slå av kroppens immunrespons, og kamuflerer seg i det vesentlige i en «kappe av usynlighet».
Hva er EGFR-positiv lungekreft?
Hvis det er en mutasjon på EGFR-genet, er det en forandring i EGF-reseptoren. Denne forandringen fører til at flere signaler blir overført til svulstcellene via visse proteiner. Signalene stimulerer svulstcellene til ukontrollert vekst og deling. Disse forandringene i svulstcellene ved EGF-reseptoren kan påvises i rundt 3 prosent av pasientene i Norge.
Hva er ALK-positiv lungekreft?
I enkelte former for lungekreft kan det føre til økt forekomst av hjernemetastaser. En form for ikke-småcellet lungekreft er ALK-positiv lungekreft. Hvis det oppstår hjernemetastaser her, spiller sentralnervesystemet og blod-hjernebarrieren en avgjørende rolle.
Hos om lag fem prosent av pasientene fører mutasjon av ALK-genet til en forandring i ALK-reseptoren. Dette fører til at svulstcellene mottar økte vekstsignaler gjennom et protein.
Hva er blod-hjernebarrieren?
Noen nyere legemidler virker derfor direkte i sentralnervesystemet og kan krysse blod-hjernebarrieren. Dermed reduserer de veksten og spredningen av svulsten. De beskytter ikke bare mot at det oppstår hjernemetastaser, men bekjemper også svært effektivt eksisterende metastaser i sentralnervesystemet. Dermed kan funksjonsbegrensninger unngås og reduseres.
Blod-hjernebarrieren er en naturlig beskyttelse som hindrer at skadelige stoffer og proteiner passerer over i sentralnervesystemet. Men for å oppnå en effekt i hjernen, for eksempel ved hjernemetastaser, er det viktig å omgå denne beskyttelsesmekanismen.
Hva er ROS1-positiv lungekreft?
Rundt én til to prosent av pasientene har en forandring i ROS1-genet. Denne forandringen fører også til at den normale signaloverføringen forstyrres. I likhet med mutasjonen i ALK-genet fører ROS1-genmutasjonen til at det permanent sendes vekstsignaler til svulstvevet. Alle tre genforandringene fører dermed på lignende måter til en rask vekst og spredning av svulsten.
Hvordan kan svulstveksten reduseres?
Skal svulstveksten stoppes, må det først gjennom testen konstateres om en målrettet behandling er mulig. Alt etter hvilken mutasjon det er, handler det om EGFR-, ALK- eller ROS1-positiv lungekreft. For hver av disse genetisk utløste funksjonsfeilene finnes det målrettede legemidler, som også er godkjent i Norge. Disse legemidlene kalles også inhibitorer eller hemmere. De setter seg på den respektive reseptoren og forhindrer (hemmer) overdreven sending av vekstsignaler. Dermed bremser de den ukontrollerte delingen av svulstceller.
PD-L1 uttrykk kan avgjøre om en tumor blir behandlet med immunterapi.
behandling
Kliniske studier
Kliniske studier der ny behandling prøves ut på mennesker er en forutsetning for medisinsk utvikling. Det må alltid gjennomføres slike studier før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk. Grunnforskningen gjøres i laboratorier, men alle legemidler må testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen før de kan brukes rutinemessig.
Mulighet for ny medisinsk vurdering hos Ekspertpanelet
– En viktig hensikt med Ekspertpanelet er at pasienter og pårørende skal kjenne seg sikre på̊ at all relevant behandling er vurdert. Håpet er at vårt råd skal gi ro og mestring for pasient og pårørende, og at det skal være med på å hjelpe dem til å lande i situasjonen de står i, sier Borghild Helene Sandøy Straume, koordinator for Ekspertpanelets sekretariat.
– På vei mot ny type lungekreftbehandling
− Behandling av lungekreft er ikke lenger hva behandling av lungekreft var for bare få år siden. Behandlingsmulighetene er flere og bedre, og personer som lever lenge med en lungekreftsykdom eller til og med blir helbredet, er sterkt økende.
Ja til to nye lungekreftmedisiner
Beslutningsforum sa 21.oktober ja til innføring av Brigatinib (Alunbrig) til behandling av ALK positive pasienter med avansert ikke småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib og Durvalumab (Imfinzi) til behandling av lokalavansert, inoperabel ikke-småcellet lungekreft.
Deltakelse i studie for pasienter med ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjon
Pasienter med ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjon kan bli inkludert i FIOL-studien. I FIOL-studien får pasienter som ikke har fått annen behandling av lungekreft muligheten til å bli behandlet med osimertinib. Gjelder pasienter fra hele landet.