I år starter IMPRESS-Norway opp. I studien vil forskerne undersøke 500 gener hos kreftpasienter for genforandringer og bruke legemidler utenfor indikasjon for å behandle kreften. Dette er en studie som vil åpne opp mange nye behandlingsmuligheter for lungekreftpasienter, samtidig som studien gjør gentesting tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.
På tampen av året fikk flere forskningsprosjekter innen lungekreft tildelt støtte. To prosjekter fikk tilsammen 15 millioner i støtte under Kreftforeningens årlige forskningsutdeling, og KLINBEFORSK ga 19,3 millioner til en forskningsgruppe ved St. Olavs.
Unni Anderson Røe (66) fra Kristiansund lever i dag takket være nye behandlingsmuligheter. Da lungekreften kom tilbake med spredning, ble hun med i et studie på medisinen Tagrisso, og ble umiddelbart mye bedre. Nå får hun immunterapi og svulsten minker for hver kontroll.
Kreftforeningen har bevilget 8 millioner kroner til et pilotprosjekt som skal screene norske storrøykere for lungekreft.
Kliniske studier der ny behandling prøves ut på mennesker er en forutsetning for medisinsk utvikling. Det må alltid gjennomføres slike studier før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk. Grunnforskningen gjøres i laboratorier, men alle legemidler må testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen før de kan brukes rutinemessig.
– En viktig hensikt med Ekspertpanelet er at pasienter og pårørende skal kjenne seg sikre på̊ at all relevant behandling er vurdert. Håpet er at vårt råd skal gi ro og mestring for pasient og pårørende, og at det skal være med på å hjelpe dem til å lande i situasjonen de står i, sier Borghild Helene Sandøy Straume, koordinator for Ekspertpanelets sekretariat.
Studie på lungekreftscreening viser at screenede menn hadde 24 prosent redusert risiko for å dø av lungekreft.
– Dette er tydelige resultater som bekrefter for oss at lungekreftscreening virker, sier Haseem Ashraf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Våren 2020: Professor og overlege ved NTNU og St. Olavs Hospital, Bjørn Henning Grønberg, og professor og overlege ved UiO og OUS, Åslaug Helland, gir en kort innsikt i siste nytt fra lungekreftforskning i Norge og internasjonalt.
Pasienter med ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjon kan bli inkludert i FIOL-studien. I FIOL-studien får pasienter som ikke har fått annen behandling av lungekreft muligheten til å bli behandlet med osimertinib. Gjelder pasienter fra hele landet.
Tallene for overlevelse ved lungekreft øker og det er gledelig. Ferske tall fra Kreftregisteret viser at fem-års relativ overlevelse ved lungekreft nå er på hele 31,3 prosent for kvinner og 23,9 prosent for menn. Men fortsatt er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge, i 2017 skyldes 20 prosent av kreft-dødsfallene lungekreft.
