– DART-studien er et forskningsprosjekt hvor vi blant annet leter etter markører som kan hjelpe oss med å forstå bedre hvem som har god effekt av immunterapibehandling og hvem som har dårligere effekt, sier lege og PhD-kandidat ved Oslo Universitetssykehus, Hanne Marte Nymoen.
Lungehinnekreft er en kreftform som oftest diagnostiseres ved langtkommet sykdom. For enkelte pasienter med begrenset sykdom, kan kirurgi være aktuelt. Det gjøres i København og kombineres ofte med cellegift og strålebehandling. Nå åpnes NIPU-studien, en fase 2-studie som inkluderer pasienter med lungehinnekreft som har fått tilbakefall etter cellegiftbehandling.
En tarmflorastudie ved Drammen sykehus utvides nå til flere sykehus i landet. Målet er å finne de rette bakteriene fra tarmen, som kan gi økt effekt av immunterapi for lungekreft.
I år starter IMPRESS-Norway opp. I studien vil forskerne undersøke 500 gener hos kreftpasienter for genforandringer og bruke legemidler utenfor indikasjon for å behandle kreften. Dette er en studie som vil åpne opp mange nye behandlingsmuligheter for lungekreftpasienter, samtidig som studien gjør gentesting tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.
På tampen av året fikk flere forskningsprosjekter innen lungekreft tildelt støtte. To prosjekter fikk tilsammen 15 millioner i støtte under Kreftforeningens årlige forskningsutdeling, og KLINBEFORSK ga 19,3 millioner til en forskningsgruppe ved St. Olavs.
Unni Anderson Røe (66) fra Kristiansund lever i dag takket være nye behandlingsmuligheter. Da lungekreften kom tilbake med spredning, ble hun med i et studie på medisinen Tagrisso, og ble umiddelbart mye bedre. Nå får hun immunterapi og svulsten minker for hver kontroll.
Kreftforeningen har bevilget 8 millioner kroner til et pilotprosjekt som skal screene norske storrøykere for lungekreft.
Kliniske studier der ny behandling prøves ut på mennesker er en forutsetning for medisinsk utvikling. Det må alltid gjennomføres slike studier før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk. Grunnforskningen gjøres i laboratorier, men alle legemidler må testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen før de kan brukes rutinemessig.
– En viktig hensikt med Ekspertpanelet er at pasienter og pårørende skal kjenne seg sikre på̊ at all relevant behandling er vurdert. Håpet er at vårt råd skal gi ro og mestring for pasient og pårørende, og at det skal være med på å hjelpe dem til å lande i situasjonen de står i, sier Borghild Helene Sandøy Straume, koordinator for Ekspertpanelets sekretariat.
Studie på lungekreftscreening viser at screenede menn hadde 24 prosent redusert risiko for å dø av lungekreft.
– Dette er tydelige resultater som bekrefter for oss at lungekreftscreening virker, sier Haseem Ashraf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
