– En ting jeg har lært er at du aldri skal gi opp håpet – uansett.
Lungekreft med spredning til hodet var diagnosen Ellen Mitchell Olsen fikk i 2016. Hun fikk tilbud om palliativ behandling og lindrende team ble kalt inn. På kontroll sommeren 2019 kan ikke legene finne tegn til kreft lenger hos Ellen.
Hver måned betaler Cathrine Gabrielsen (53 år) 70 000,- kroner av egne, oppsparte midler, for å overleve. Dette fordi Beslutningsforum i flere runder har sagt nei til å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon som hun er rammet av.
– Når det røyner på, kan de kreative aspektene i livet føles som ren terapi, påpeker Erica Edstrom Haugli. Kunstneren har selv kjent på sjokket over lungekreftdiagnosen – og hvor livgivende det er å få utløp for tunge tanker gjennom bildene hun maler.
– Ikke la sykdommen ta overhånd mer enn absolutt nødvendig, det har vært min tilnærming, og det har fungert for meg, forteller Pål Røsand, som jobber fulltid og lever med en alvorlig lungekreftdiagnose.
To ganger fikk Hans Petter Spydslaug dødsdommen på sensommeren i 2017. Ett år etter fullførte han halvmaraton.
Adriane Wang (24) var 19 år gammel og studerte i Bergen da mamma, bosatt i Asker, fikk lungekreft. Det ble en tøff tid også for henne som pårørende. Nå sluttfører hun utdanning som likeperson for å kunne hjelpe andre som kommer i samme situasjon.
Cecilie Bråten sitter i styret i Lungekreftforeningen. Hun fikk lungekreftdiagnosen i 2013 og fortalte sin historie på vår konferanse i mars 2017.
Tekst: Cecilie Bråthen. Foto: Kristin Velure og Kjell Arnestad
Ikkerøykende småbarnsmor Mariann Bekkos er ikke det man forbinder med en typisk lungekreftpasient. Her forteller hun sin historie fra tida da hun fikk diagnosen.
Tekst: Mariann Bekkos. Foto: Kjell Arnestad
Per Otto Nilsen er en aktiv mann og styremedlem i Lungekreftforeningen Oslo–Akershus. Tre år med lungekreft har vært tøffe, men immunterapi har gitt gode resultater. Her forteller han selv sin historie.
Tekst: Per Otto Nilsen. Foto: Levent Ultanur – silenzia.com
Jeg har jobbet som bryggesjauer og formann i Larvik havn i over tjue år. Tidligere jobbet jeg døgnet rundt og var kun opptatt av å tjene mest mulig penger. Jeg var full av meg selv, og satte meg selv foran det meste.
Tekst: Jarle Gogstad. Foto: privat.
