Fakta om lungekreft

Kroppen består av milliarder av celler som deles kontinuerlig. Hvis cellene vokser ukontrollert slik at de trenger inn i nærliggende vev som lungene, og skader disse, oppstår en lungesvulst – også kalt lunge- eller bronkialkarsinom på medisinsk fagspråk. Kreftcellene ignorerer signalene om å slutte å vokse, og mottar samtidig signaler om å fortsette å dele seg. I motsetning til friske celler, er kreftceller i stand til å hindre programmert celledød, som i sunt vev ødelegger degenererte celler. På den måten kan de dele seg i det uendelige. Ofte blir de ikke oppdaget og ødelagt av kroppens immunforsvar. Resultatet er at svulsten vokser jevnt og ukontrollert. Siden kreftceller er i stand til å danne nye blodkar i umiddelbar nærhet, blir den voksende svulsten forsynt med oksygen og næringsstoffer. Hvis kreftcellene løsner fra den opprinnelige svulsten og sprer seg til andre organer via blod- eller lymfesystemet, dannes det dattersvulster – såkalte metastaser.

Hva skjer når man puster?

Lungene har en livsviktig funksjon i kroppen vår. De sørger for at oksygenet fra luften tas opp i blodet og transporteres til alle cellene i kroppen, hvor det trengs til grunnleggende stoffskifteprosesser. Har kroppen mangel på oksygen, kan den ikke arbeide videre.

Lungene ligger i brystkassen sammen med hjertet og de store karene. Vi har to lunger, som er inndelt i flere lungelapper – den venstre i to, og den noe større høyre lungen i tre lungelapper. Mellom de to lungene, i den såkalte mediastinum eller brystskilleveggen, har vi i tillegg til spiserøret også en rekke blod- og lymfekar. Både overflaten på de to lungene og innerveggen av brystkassen er dekket av hinner – lungehinnen og brysthinnen.

Når vi puster, strømmer luften ned i luftrøret, som deler seg i de to hovedbronkiene. Disse går inn i lungene og deler seg i stadig mindre og tynnere grener – bronkiene og bronkiolene. Ytterst på de minste bronkiolene sitter det til sammen rundt 300 millioner lungeblærer – alveolene. Her finner den såkalte gassutvekslingen sted: Oksygenet vi puster inn, tas opp i blodet, mens karbondioksidet skilles ut fra blodet og inn i lungene og pustes ut igjen. Hvis du legger sammen overflaten på alle alveolene, gir det en flate på ca. 160 kvadratmeter – noe som omtrent tilsvarer størrelsen på en volleyballbane. Da dette er mye mer enn vi trenger for å overleve, kan vi leve med bare én lunge.

En voksen person må puste rundt 12 til 15 ganger i minuttet for å dekke oksygenbehovet. Det gir rundt 20 000 åndedrag daglig. Ved hvert åndedrag puster vi inn og deretter ut rundt en halv liter luft. Fysisk aktivitet kan mangedoble denne mengden.