Fakta om lungekreft
Ondartede svulster som stammer fra cellene i lungevevet, betegnes som lungekreft. Lungekreft kan utvikle seg i alle deler av lungene, men som oftest forekommer det i den øvre delen av en lunge.
Lungekreft er verdens vanligste kreftsykdom. Hvert år rammes i alt rundt 1,5 millioner mennesker av lungekreft. I Norge rammes over 3000 personer av lungekreft hvert år, noe som gjør dette til en tredje mest vanlige kreftformen.
Gledelig nok har man sett en økt femårsoverlevelse for lungekreftpasienter. Dette skyldes at det forskes intensivt på lungekreft, og at man nå har tilgang til flere behandlingsmuligheter.
Artikkelen har fri gjenbruk.
Kroppen består av milliarder av celler som deles kontinuerlig. Hvis cellene vokser ukontrollert slik at de trenger inn i nærliggende vev som lungene, og skader disse, oppstår en lungesvulst – også kalt lunge- eller bronkialkarsinom på medisinsk fagspråk. Kreftcellene ignorerer signalene om å slutte å vokse, og mottar samtidig signaler om å fortsette å dele seg. I motsetning til friske celler, er kreftceller i stand til å hindre programmert celledød, som i sunt vev ødelegger degenererte celler. På den måten kan de dele seg i det uendelige. Ofte blir de ikke oppdaget og ødelagt av kroppens immunforsvar. Resultatet er at svulsten vokser jevnt og ukontrollert. Siden kreftceller er i stand til å danne nye blodkar i umiddelbar nærhet, blir den voksende svulsten forsynt med oksygen og næringsstoffer. Hvis kreftcellene løsner fra den opprinnelige svulsten og sprer seg til andre organer via blod- eller lymfesystemet, dannes det dattersvulster – såkalte metastaser.
Hva skjer når man puster?
Lungene har en livsviktig funksjon i kroppen vår. De sørger for at oksygenet fra luften tas opp i blodet og transporteres til alle cellene i kroppen, hvor det trengs til grunnleggende stoffskifteprosesser. Har kroppen mangel på oksygen, kan den ikke arbeide videre.
Lungene ligger i brystkassen sammen med hjertet og de store karene. Vi har to lunger, som er inndelt i flere lungelapper – den venstre i to, og den noe større høyre lungen i tre lungelapper. Mellom de to lungene, i den såkalte mediastinum eller brystskilleveggen, har vi i tillegg til spiserøret også en rekke blod- og lymfekar. Både overflaten på de to lungene og innerveggen av brystkassen er dekket av hinner – lungehinnen og brysthinnen.
Når vi puster, strømmer luften ned i luftrøret, som deler seg i de to hovedbronkiene. Disse går inn i lungene og deler seg i stadig mindre og tynnere grener – bronkiene og bronkiolene. Ytterst på de minste bronkiolene sitter det til sammen rundt 300 millioner lungeblærer – alveolene. Her finner den såkalte gassutvekslingen sted: Oksygenet vi puster inn, tas opp i blodet, mens karbondioksidet skilles ut fra blodet og inn i lungene og pustes ut igjen. Hvis du legger sammen overflaten på alle alveolene, gir det en flate på ca. 160 kvadratmeter – noe som omtrent tilsvarer størrelsen på en volleyballbane. Da dette er mye mer enn vi trenger for å overleve, kan vi leve med bare én lunge.
En voksen person må puste rundt 12 til 15 ganger i minuttet for å dekke oksygenbehovet. Det gir rundt 20 000 åndedrag daglig. Ved hvert åndedrag puster vi inn og deretter ut rundt en halv liter luft. Fysisk aktivitet kan mangedoble denne mengden.
Pasienthistorier
Henter livsnødvendig medisin i Tyskland
Hver måned setter Pål Hauge (44 år) seg på flyet til Tyskland for å hente medisinen som har gitt han nytt håp. En medisin han ikke kan få i Norge.
Samboeren døde etter sviktende oppfølging og kompetanse
20. november i 2019 mistet Britt Rosenvinge sin kjære samboer Bjørn Tore Blomquist (62).
Han hadde en alvorlig lungekreft, men det var en ny cellegiftkur mens han hadde en ubehandlet lungebetennelse, som tok livet av han. Nå har sykehuset i Telemark fått påpakning fra Fylkesmannen (nå kalt Statsforvalteren) om at de har brutt loven både når det gjelder forsvarlig pasientbehandling og manglende kontinuitet i kontaktlegetilbudet.
Ny behandling slo kreften tilbake
Unni Anderson Røe (66) fra Kristiansund lever i dag takket være nye behandlingsmuligheter. Da lungekreften kom tilbake med spredning, ble hun med i et studie på medisinen Tagrisso, og ble umiddelbart mye bedre. Nå får hun immunterapi og svulsten minker for hver kontroll.
Immunterapi = håp
– En ting jeg har lært er at du aldri skal gi opp håpet – uansett.
Lungekreft med spredning til hodet var diagnosen Ellen Mitchell Olsen fikk i 2016. Hun fikk tilbud om palliativ behandling og lindrende team ble kalt inn. På kontroll sommeren 2019 kan ikke legene finne tegn til kreft lenger hos Ellen.
Lever på lånt tid
Hver måned betaler Cathrine Gabrielsen (53 år) 70 000,- kroner av egne, oppsparte midler, for å overleve. Dette fordi Beslutningsforum i flere runder har sagt nei til å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon som hun er rammet av.