Aksept og fremtidshåp

I februar 2022 oppdaget legen en 5,5 centimeter stor svulst i Kjell Magnar Tjugums høyre lunge. To måneder senere var operasjon og et nytt liv med bare en lunge et faktum.

– Jeg donerte bort lungen min til forskning. En stund etter operasjonen ringte de fra arbeidsmedisinsk avdeling på St.Olavs og lurte på om jeg ville søke om å få det godkjent som yrkesskade. Det fikk jeg, forteller Kjell Magnar. 

Et langt arbeidsliv i Norsk Hydro og som brannmann og røykdykker hadde satt sine spor. Likevel føler han ikke på noen bitterhet for diagnosen.

– Hvordan kom du selv i kontakt med likepersontjenesten?

– Da jeg kom på sykehuset fikk jeg Pust i hånda. På baksiden av bladet så jeg en oversikt over likepersoner. Jeg ville finne en som hadde hatt samme type operasjon som meg, og begynte å ringe rundt. Jeg endte opp med Hans Petter i Sandefjord og Arnfinn i Hamar, som har fulgt meg siden jeg ble syk. Vi har hatt jevnlige samtaler som har betydd enormt mye, forteller Kjell Magnar.

– Hvorfor er det så fint å kunne snakke med en likeperson?

– Jeg hadde mange spørsmål. Lungelegen min var langt unna og ikke alltid så enkel å få tak i. Jeg har brukt likepersonene mine mye i forhold til tips og råd, ikke minst om reiser og hva jeg kan gjøre. Arnfinn har jo reist verden rundt, og sier at det går helt fint med en lunge!

Kjell Magnar påpeker at han ikke ville belemre sine nærmeste, hverken samboeren eller barna sine, med tankene han bar på som syk. Å kunne snakke med en utenforstående ble viktig.

– Kreftkoordinatoren her på Sunndalsøra har vært enormt hjelpsom. Jeg har hatt behov for kognitiv terapi og samtaler. Da jeg kom på rehabilitering, fikk jeg Covid og blodpropp i venstre lunge. I en så tung periode med både dødsangst og sykdomsangst, var det fint å kunne ha noen å prate med, understreker Kjell Magnar.

I dag er han selv engasjert både som likeperson i Møre og Romsdal, han er med i Lungekreftforeningens likepersonsutvalg og styre.

– Er det noen spesielle egenskaper som kommer godt med i rollen som likeperson?

– Å være en god lytter! Å motta beskjed om at man har kreft er tungt, og det svirrer fort forferdelige mange tanker rundt i hodet. Derfor er det så viktig å lytte som likeperson, å la den du snakker med få tømt seg før du eventuelt begynner å prate selv. Jeg har ganske nylig blitt likeperson selv, og er spent på samtalene jeg kommer til å ha i tiden framover. Det er mange skjebner der ute, og jeg er forberedt på at det kan bli litt tøft.

– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersontjenesten?

– Det går på informasjon fra sykehusene. Lungekreftforeningen er i gang med å lage en veske med informasjon som pasientene skal få med seg hjem. Samtidig jobber vi med at likepersonene i Lungekreftforeningen skal bli synliggjort med bilder på hjemmesiden. Det skal også stå litt om hvilken type lungekreft de har. Å møte rett likeperson er av uvurderlig verdi og kan få deg til å tenke helt annerledes. Å akseptere situasjonen og at livet ditt aldri blir som før, er et viktig skritt på veien. Samtidig kan en likeperson få deg til å se at livet fortsatt byr på mange muligheter, påpeker Kjell Magnar.

Selv fant han mye håp i at likepersonen hans, Arnfinn, hadde vært på tur i Andesfjellene og verden rundt, med bare en lunge.

– Jeg mistet 12 kilo med muskler som syk, og når man snart er 67 år er det ikke så enkelt å bygge det opp igjen. Det første Arnfinn sa til meg, var at jeg måtte skaffe meg en fysioterapeut. Det rådet har jeg fulgt. Han fikk meg til å skjønne hvor viktig rehabilitering er. Nå trener jeg stort sett hver dag, smiler Kjell Magne Tjugum.