Motivasjonen bak stuntet er Lars Bjørnar sin mor, Kjersti Kilskar, hovedstyremedlem i Lungekreftforeningen og lungekreftrammet.

– Jeg klarer ikke å akseptere at jeg ikke kan gjøre noe, forteller Lars Bjørnar. – Da ble det viktig å finne en måte jeg kunne bidra på – noe positivt. Kanskje kommer mitt bidrag for sent for mamma, men håpet er det kan komme andre til nytte.

Pengene er donert til Kreftforeningens forskningsfond, øremerket forskning på ROS1 og ikke-småcellet lungekreft.

Opprinnelig hadde han vurdert å sykle Norge på langs, men med en liten gutt på bare tre måneder hjemme ble det vanskelig å være borte i flere uker. I stedet landet han altså på et løpe i 24 timer – en utfordring som også gjorde det lettere for folk å delta, og vise sin støtte underveis.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så stor greie, sier han.
Over 40 personer møtte opp til løpsstart, og flere løp med han gjennom hele døgnet. Lokalsamfunnet stilte sterkt, både med heiarop, deltakelse og donasjoner. Blant annet sponset banken i kommunen 500 kroner per runde, og flere lokale bedrifter og næringsliv bidro også.

– Det var utrolig rørende å oppleve engasjementet fra folk rundt, sier Lars Bjørnar. Da døgnet var omme, hadde han løpt 110 kilometer – langt mer enn hans tidligere lengste distanse på 18 kilometer.
Og hvordan var formen etterpå?
– Jeg ble liggende litt på sofaen, og har nok pådratt meg et tretthetsbrudd, ler han.
Allikevel er han klar for nye stunt.
– Vi får se hva jeg finner på neste år, avslutter Lars Bjørnar.

Vil du bidra til Lungekreftforeningens arbeid - gjennom et eget initiativ? 

Sjekk ut mulighetene på Spleis.no:  

Bli en del av vårt fellesskap!  

BLI MEDLEM

Som medlem får du støtte, informasjon og et fellesskap med andre som forstår.