Mange lungekreftpasienter har redusert livskvalitet

Kreftregisterets store befolkningsundersøkelse gir for første gang en landsdekkende oversikt over hvordan norske lungekreftpasienter har det seks måneder etter diagnosen. Resultatene viser at lungekreftpasienter skiller seg ut med høye nivåer av selvrapporterte problemer på nesten alle områder: 

• Helse og livskvalitet: Lungekreft – sammen med beinmargskreft – gir de laveste skårene for helse og livskvalitet blant alle kreftgruppene som er undersøkt. Til sammenligning har for eksempel pasienter med føflekkreft (melanom) og prostatakreft nesten like gode skårer som personer uten kreft.
• Fysisk funksjon: rundt 70 prosent av både kvinner og menn oppgir problemer med fysisk funksjon, mot langt lavere andeler for de fleste andre kreftformer.
• Tung pust: over 80 prosent av lungekreftpasientene sliter med tung pust, noe som legger begrensninger på fysisk funksjon og hverdagsliv. For andre kreftgrupper rapporteres det sjeldnere om problemer med tung pust. 
• Tretthet og utmattelse: Over halvparten rammes – også her rammes lungekreftpasienter hyppigere enn andre kreftpasienter.
• Psykiske plager, søvn, hukommelse og konsentrasjon: Lungekreftpasientene rapporterer oftere problemer på disse områdene enn både kontrollgruppen og de fleste andre kreftgrupper.
• Redusert arbeidsevne: Bare 15 prosent av lungekreftpasientene i arbeidsfør alder oppgir god eller utmerket arbeidsevne, mot 67 prosent i kontrollgruppen og betydelig høyere andel blant pasienter med for eksempel føflekkreft og prostatakreft. Også pasienter med lungekreft i tidlig stadium rapporterer om betydelig redusert arbeidsevne.

Disse funnene understreker viktigheten av helhetlig oppfølging og tiltak for å bedre både fysisk og psykisk helse etter en lungekreftdiagnose.

Fornøyde med behandlingen

I undersøkelsen ble pasientene også spurt om hvor fornøyde de var med behandlingen. 91 prosent av lungekreftpasientene svarer at de er svært fornøyd eller stor grad fornøyd med behandlingen ved sykehuset, og 86 prosent oppgir at de fikk tilstrekkelig informasjon om behandlingsmuligheter. Samtidig viser rapporten at det er det rom for forbedring i samarbeidet mellom sykehus og fastleger, hvor kun 49 prosent opplever godt samarbeid, mens 26 prosent rapporterer om liten eller ingen grad av samarbeid. Dette er ikke godt nok og Lungekreftforeningen er bekymret for at den manglende samhandlingen kan påvirke kontinuiteten i oppfølgingen av pasientene etter behandling.