Nye behandlinger mot lungekreft – kan gi nye senskader

‒ De er flere som blir friske etter lungekreft, og det er flere som lever lenge med sykdommen. Det gjør også at det er flere som lever med plagene etter behandlingen, og det er viktigere enn noen gang at vi setter søkelys på dette, sier Vilde Drageset Haakensen. Hun er overlege og lungekreft-onkolog ved Oslo universitetssykehus.

Cecilie Essholt Kiserud er overlege ved Radiumhospitalet og tidligere leder av kunnskapssenteret for seneffekter. Hun har i dag et hovedansvar for å følge opp behandlingen av seneffekter på Radiumhospitalet.

‒ Vi har ikke så mye kunnskap spesifikt om seneffekter etter lungekreftbehandling, men generelt skiller vi mellom akutte bivirkninger og plager som vedvarer, eller som kan oppstå ganske lang tid etter avsluttet kreftbehandling, forklarer Kiserud.

Seneffekter defineres som bivirkninger, komplikasjoner eller plager som enten varer ett år eller mer etter behandling, eller som oppstår ganske lang tid etter at behandlingen er avsluttet.

Seneffekter etter immunterapi

Kreftbehandlingen er i en rivende utvikling, og det har kommet mange nye behandlingsmåter. Spesielt har immunterapi fått stor betydning, og siden dette er relativt nytt vet vi ikke så mye om framtidige seneffekter. 

‒ Siden seneffekter kan utvikles mange år etter avsluttet behandling, så vet man ikke helt hvordan risikoen er frem i tid for en del av de nye behandlingsmetodene. Så kunnskapen om dette blir hengende etter utviklingen som skje innen moderne kreftbehandling, sier Cecilie Essholt Kiserud.

Det er en ganske omfattende liste over fysiske og psykiske følger som kan komme etter en kreftbehandling. Arbeidsevnen kan bli nedsatt, mange får angst for tilbakefall, hukommelse og konsentrasjon kan bli påvirket, problemer med munn og tannhelse, hormonforstyrrelser, fatigue, lunge, hjerte- og karsykdommer, lymfødem, seksuelle helseplager, fruktbarheten kan bli påvirket, benskjørhet og nevropati. Etter operasjon kan pasientene blant annet få nerveskader i brystveggen og ribbeinsbrudd. Stråling kan gi arrvev i lungene med nedsatt lungefunksjon, og i tillegg skader strålingen friske organer.

«Vi må tenke på livskvalitet»

‒ Vi tenker ofte om vi har mulighet til å bli helt kvitt kreften, da er vi villig til å kjøre på hardere med tyngre behandling. Men ved begge kategoriene - de som blir helt kurert og de som får sykdommen under kontroll - der må vi tenke på livskvaliteten til pasienten, forteller Vilde Dragset Haakensen.

Stoffskifteproblemer

Stråling har blitt mer skånsomt og mange får stereotaktisk stråling som fokuserer strålene mer konsentrert for ikke å skade friske organer. Men dersom hormonproduserende organer ligger i strålefeltet kan disse bli skadet og forårsake lavt stoffskifte. Hormonproduksjonen kan også skades av immunterapi. - Da må man gjerne spise stoffskiftehormoner resten av livet, forklarer Haakensen.

Bivirkninger etter immunterapi

‒ De fleste tåler immunterapi mye bedre enn cellegift, men immunterapi kan også gi plager og bivirkninger i hele kroppen. Bivirkninger kommer når det oppstår en betennelse et eller annet sted i kroppen, og da får man plager der. Hvis man oppdager dette tidlig og får gitt betennelsesdempende medisiner, vil ikke dette gi senskader.

Dersom immunterapien skader stoffskiftet vil dette som regel bli en permanent skade.

‒ All kreftbehandling kan gi skader, så vi må hele tiden gjøre avveininger sammen med pasienten om gevinst og risiko, sier Vilde Dragset Haakensen.