Tildelinger til forskning på lungekreft

Kreftforeningen delte ut 210 millioner til kreftforskning i høst. Blant prosjektene som fikk støtte er to spennende prosjekter på lungekreft: 

Immunstatus og mutasjoner har betydning for prognose og behandling

Tildeling: 7,64 millioner kroner

Professor Tom Dønnem, leder for Translasjonell Kreftforskningsgruppe, overlege ved kreftavdelingen og Enhet for Lindrende Behandling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, forklarer hva prosjektet går ut på: 
- Hvor stor svulsten er, og om det er spredning til lymfeknuter eller andre organ, er ofte den viktigste faktoren for valg av behandling. Vi har tidligere sett at graden av enkelte typer immunceller i svulsten er en god indikator på hvilken prognose pasientene har. I denne studien er hovedmålet å kombinere kreftens utbredelse og immuncellestatus i svulsten for å øke presisjonsnivået i klinikken. AI-teknologi er et sentralt hjelpemiddel i analysene.  

Fra 2017 til 2022 har Dønnem og hans kollegaer fra Tromsø ledet en studie hvor mange av de som har blitt operert for lungekreft i Danmark (København, Odense) og Norge (Oslo, Trondheim, Tromsø) har blitt med, totalt 865 pasienter. Disse pasientene følger forskerne nå videre med på og ser hvordan det går etter to år (2024) og fem år (2027). Forskerne har også gentestet vev fra pasientene for å optimalisere sin prognosemodell, samt har planer om å se om de finner de samme mutasjonene i blodet som i vev.
I tillegg til immunterapi, er bruk av medikamenter som påvirker blodgjennomstrømning et behandlingsalternativ som kan bli aktuelt, gjerne i kombinasjon med immunterapi. Forskerne ønsker derfor også å se nærmere på betydningen av ulike typer blodtilførsel i svulsten. 

Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet?  
-  Gjennom denne omfattende studien håper vi å bedre behandlingsstrategien for opererte lungekreftpasienter. Imidlertid har noen av AI-løsningene vi har utviklet allerede blitt testet i større utenlandske behandlingsstudier i lungekreftpasienter også med spredning. Det er lovende resultat som indikerer at våre tilnærminger kan være nyttig med tanke på å finne de pasientene som har best nytte av immunterapi.

Hva betyr denne tildelingen for dere? 
-  For oss er denne tildelingen viktig for å fullført oppstartet prosjekt, gjøre nye analyser og ansette flere forskere i prosjektet. Vi er svært takknemlige for at Kreftforeningen på nytt har gitt oss midler, de var også en viktig bidragsyter når vi startet opp prosjektet for noen år tilbake. Det er et privilegium å jobbe sammen med så mange flinke folk. Mange av de mest sentrale og aktive lungekreftforskere og klinikere fra Danmark og Norge er med på laget. Jeg vil også takke vår gode brukermedvirker Stian Aagnes - og nylig har vi også fått med oss Kari Grønås,  begge fra Lungekreftforeningen, som vil hjelpe oss med brukerperspektivet sammen med Stian fremover, sier Dønnem. 

Bærekraftige og effektive lungekreftkontroll-strategier 

Tildeling: 8 millioner kroner

Prosjektet «Helhetlige og bærekraftige tiltak mot lungekreft» skal identifisere et sett koordinerte tiltak, som tobakkskontroll, screening og nye kreftbehandlinger, som på en bærekraftig og effektiv måte kan redusere byrden av lungekreft. Prosjektet starter i 2025 og varer i fire år. 

-  Prosjektet vil undersøke kriterier for screeningdeltakelse og strategier for lungekreftscreening. Vi vil undersøke hvilken rolle nye teknologier, som genetisk informasjon og AI, kan ha i utformingen av lungekreftscreening, forteller prosjektleder Kine Pedersen,  ph.d., helseøkonom, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. 
Som del av prosjektet vil forskerne utvikle sykdomsmodeller basert på informasjon fra tidligere og pågående kliniske studier, blant annet den norske pilotstudien av lungekreftscreening (TIDL-studien), samt norske helseregistre og internasjonal litteratur. Studien skal derfor ikke rekruttere pasienter. Sykdomsmodellene vil gi kunnskap om langsiktige konsekvenser av tiltakene, både for pasientene og for samfunnet.  
-  Vi er et stort forskerteam som skal jobbe med dette. Vi er blant annet flere forskere ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO. I tillegg har vi med oss lungekreftforskere og klinikere fra Ahus, UiT, NTNU og Drammen sykehus. Vi har også med oss forskere fra University of York i England og Harvard-tilknyttede Massachusets General Hospital i USA, sier Pedersen. 

Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet?  
-  Vi ønsker å få kunnskap om tiltak som kan redusere byrden av lungekreft. Målet med prosjektet er å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med å forebygge og behandle lungekreft og tobakksrelatert sykdom i Norge, inkludert vurderingen av lungekreftscreening. Vi ønsker at studien kan bidra i utformingen av norske retningslinjer for lungekreftscreening, både hvem som skal inviteres til å delta, og hvordan screeningen skal foregå, i tillegg til å informere kapasitetsplanlegging ved oppstart av et eventuelt nasjonalt screeningprogram. Vi vil også få mer kunnskap om hvordan kombinasjon av ulike tiltak, som tobakkskontroll, screening og nye kreftbehandlinger, kan redusere byrden av både lungekreft og relaterte helseutfall som kan avdekkes ved lungekreftscreening. 

Hva betyr denne tildelingen for dere? 
-  Denne tildelingen betyr utrolig mye for oss, og vi er svært takknemlige for at Kreftforeningen støtter prosjektet. Vi har planlagt studien over lang tid, og er helt avhengig av disse midlene for å gjennomføre studien. Lungekreft forårsaker flest kreftdødsfall i Norge, og det er et stort behov for å finne gode tiltak som kan redusere byrden av sykdommen. Behovet er særlig aktualisert i lys av den pågående pilotstudien for lungekreftscreening og Helsedirektoratets utredning av et nasjonalt screeningprogram for lungekreft. Derfor er det ekstra viktig at vi kan starte opp med prosjektet allerede nå, sier Pedersen.