– Alle pasienter – uansett diagnose – skal møtes med respekt
Gjennom vår medlemsundersøkelse har vi avdekket at 34 prosent av lungekreftpasientene har opplevd stigma i forbindelse med diagnosen sin. Nesten like mange oppgir at dette har hatt innvirkning på hvordan de søker helsehjelp og støtte. Disse funnene har vi valgt å løfte direkte til helseminister Jan Christian Vestre.
Det er både bekymringsfullt og trist at en av tre lungekreftpasienter opplever fordommer, og at dette påvirker hvordan de søker både helsehjelp og støtte. Det gleder oss at helseministeren tar oss på alvor og møter våre tanker og bekymringer.
Likeverdig tilbud for alle
– Hver person som får en kreftdiagnose, er mer enn et tall i statistikken. Det er et menneske med familie, venner og et liv som endres dramatisk. Alle pasienter – uansett diagnose – skal møtes med respekt, verdighet og god informasjon i møte med helsetjenesten. Dette gjelder selvsagt også lungekreftpasienter, sier Vestre.
Vestre understreker at lungekreftpasienter skal ha et likeverdig og godt tilbud, uavhengig av levevaner. Han peker på Helsedirektoratets arbeid med å utforme tiltak og kommunikasjon som når ut til alle – uten å bidra til ytterligere stigmatisering. Brukermedvirkning og styrking av helsekompetanse er sentrale elementer i dette arbeidet, og det legges vekt på å nå både befolkningen og pasienter med god og oppdatert informasjon.
Haster med et nasjonalt screeningprogram
Regjeringen har også satt konkrete mål for tidlig oppdagelse av lungekreft, noe som kan ha stor betydning både for prognose og livskvalitet.
– I kreftstrategien har regjeringen satt som mål å innføre et nasjonalt screeningprogram for lungekreft, basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet. Tidlig oppdagelse kan redde liv og gi bedre prognoser. I tillegg styrkes oppfølgingen av pasienter – både fysisk, psykisk og sosialt – slik at flere kan leve godt med sykdommen. Dette er en del av strategiens mål om å sikre gode pasientforløp og best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende, sier Vestre.
– Det er fortsatt mange som får lungekreftdiagnosen for sent. Tall fra Lungekreftregisterets årsrapport for 2024 viser at 44 prosent ble diagnostisert i stadium IV, der behandlingsmulighetene er begrensede og overlevelsen betydelig lavere. Dette understreker hvor viktig det er å få på plass et nasjonalt screeningprogram for lungekreft, slik at flere kan fanges opp tidligere og få bedre muligheter for behandling og overlevelse, sier Kari Grønås, leder i Lungkreftforeningen.
Vestre er tydelig på at forebygging er viktig, men påpeker samtidig at ingen kan garantere seg mot kreft.
– I strategien legger vi også stor vekt på forebygging av kreft og et mål i strategien er å hindre at nye generasjoner blir nikontinavhengige. Dette er viktig ikke bare for å forebygge lungekreft, men også andre kreftformer. Men dette gir ingen garanti for at man ikke skal få kreft. Det er mange faktorer som spiller inn og det er viktig å understreke at man ikke er skyld i sin egen kreftsykdom, sier helseministeren.
Bedre behandling gir håp
De siste årene har det skjedd store fremskritt innen behandling av lungekreft, noe som gir håp og muligheter for flere pasienter.
– Det skjer mye positivt når det gjelder behandling av lungekreft. Behandlingsmulighetene er flere og bedre, og personer som lever lenger med en lungekreftsykdom eller blir helbredet, er økende. I 2024 var det fire ganger flere lungekreftpasienter som lever enn det var for tyve år siden. (Ref. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft: Årsrapport 2024 - FHI).
– Det er positivt med økt oppmerksomhet rundt lungekreft og at behandling for lungekreft stadig blir bedre. Dette gir håp! Men, lungekreft er fortsatt en sykdom som er forbundet med stigma, og mennesker med høy risiko for lungekreft er ikke de som roper høyest i kampen om ressursene, sier Kari Grønås, leder i Lungekreftforeningen.
Fortsatt behov for kunnskap og åpenhet
For å redusere stigma, peker helseministeren, i likhet med Lungekreftforeningen, på behovet for kunnskap og åpenhet:
– For å redusere stigma er det viktig med god informasjon og åpenhet om sykdommen. Her kan vi alle bidra – forskere, politikere, Kreftforeningen og Lungekreftforeningen.
– Vi mener at denne typen dialog er avgjørende for å synliggjøre og bekjempe fordommene som fortsatt preger mange lungekreftpasienters liv. Misforståelsen om at lungekreft først og fremst rammer røykere, bidrar til skam og usynliggjøring – selv om sykdommen kan ramme alle. Vi setter pris på at helseministeren tar dette på alvor og lover å følge utviklingen tett, avslutter Grønås.
Bidra til å skape endring – bli medlem i Lungekreftforeningen!
Med ditt medlemskap viser du støtte til alle som er berørt – både pasienter, pårørende og nærstående. Sammen kan vi gjøre en forskjell!
Meld deg inn nå – ved innmelding i november og desember gjelder medlemskapet både for inneværende år og hele neste år.
Christian Hetland, 46 år, kjenner på stigmatisering både knyttet til sykdommen og senskadene han lever med
Trebarnsfaren har gjennomgått omfattende lungekreftbehandling og lever med store senskader.
– Hadde vært enklere med en annen kreftform
Opplever lungekreft som en "mindre verdig" diagnose
En fersk undersøkelse utført av Lungekreftforeningen blant over 450 personer viser at stigma og fordommer knyttet til lungekreft fortsatt er utbredt, både blant pasienter og pårørende.
Undersøkelse: Mange opplever fordommer
Vi vil endre holdningene knyttet til lungekreft
November er lungekreftmåneden. Gjennom mer kunnskap, oppmerksomhet og forståelse jobber vi for å endre holdningene knyttet til lungekreft.
Tekst: Rannveig Øksne
Foto Vestre: David Berg Tvetene / NFD