Utredning
Beslutningen om riktig behandling er basert på en omfattende undersøkelser. Det finnes forskjellige diagnostiske metoder for å diagnostisere lungekreft og fastsette sykdomsstadiet.
Ved mistanke om lungekreft utfører legene en rekke undersøkelser for å stille en diagnose og avklare ulike spørsmål:
Er svulsten ondartet?
Hvilken form for lungekreft dreier det seg om?
Hvor i lungen sitter svulsten?
Er sykdommen allerede fremskreden?
I denne forbindelse danner legen seg et bilde av tidligere sykehistorie gjennom en grundig samtale. Du blir for eksempel spurt om livsstil, nåværende plager og eksisterende sykdommer, mulige skadelige stoffer på arbeidsplassen og om du røyker. Deretter følger den fysiske undersøkelsen og forskjellige diagnostiske metoder.
Hvilke metoder som brukes i diagnosen, avhenger av hvert enkelt tilfelle. Mange undersøkelser er kanskje ikke mulig på grunn av eksisterende sykdommer, andre gir kanskje ikke mer informasjon og vil være en unødvendig belastning. Legen kan gi deg detaljert informasjon.
Artikkelen har fri gjenbruk.
Gjennom røntgen av brystkassen kan legen se svulsten og avgjøre nøyaktig hvor i lungen den er. I de ytre områdene av lungene vises svulster fra ca. 1 cm størrelse som lyse, ofte runde flekker, såkalte lungenoduli. Hvis svulsten ligger i midten av lungene, er den imidlertid vanskeligere å oppdage.
Med en ultralydundersøkelse (sonografi) kan legen fastsette hvor svulsten befinner seg, utbredelsen av den eller om den har angrepet nærliggende lymfeknuter. Lydhodet på ultralydapparatet sender bølger inn i kroppen som absorberes eller reflekteres ulikt avhengig av vevstype. Fra lydbølgene danner en datamaskin bilder som representerer det respektive vevet og viser endringer.
En CT-undersøkelse kan vise områder av lungen som er dekket av andre strukturer i brystet, eller som ikke er synlig på røntgenbildet. Moderne CT-maskiner tar mange bilder og er svært raske. En bildeserie av for eksempel lungene tar kun noen få sekunder. På bakgrunn av disse dataene danner datamaskinen tverrsnittbilder. Dermed får legen et svært nøyaktig bilde av størrelsen, plasseringen og utbredelsen av svulsten samt av mulig spredning til andre organer.
MR-undersøkelsen gir svært nøyaktige bilder av lungene og området rundt ved bruk av kraftige magnetfelt. I løpet av undersøkelsen ligger pasienten på en benk og blir langsomt ført inn i et rør der magnetfeltet bygger seg opp. Legene bruker metoden til å oppdage metastaser i hjernen.
I en PET-skanning dannes det bilder av svulster og metastaser. Før undersøkelsen får pasienten en svakt radioaktiv sukkerløsning i kroppen og blir i løpet av undersøkelsen ført langsomt gjennom en trommel slik at det kan tas bilder av hele kroppen. Siden kreftceller har et høyt energibehov og et svært aktivt stoffskifte, samler sukkeret seg opp i disse cellene. Gjennom sukkerløsningen er det lett å se det berørte vevet på disse bildene.
Med skjelettscintigrafi kontrollerer legen om det er dannet metastaser i skjelettet. Radioaktive stoffer sprøytes inn i armvenen. Disse stoffene samles først og fremst opp der stoffskiftet er svært aktivt, altså i kreftceller. På det såkalte scintigrammet kan man dermed oppdage patologiske endringer.
Ved bronkoskopi fører legen et bøyelig rør på tykkelse med en blyant – bronkoskopet – gjennom munnen eller nesen ned gjennom luftrøret og ned i brokiene og forgreiningene. Målet med undersøkelsen er å ta vevsprøver eller å ta celleprøver ved «vasking» (lungeskylling) eller en liten børste. Prøvene undersøkes histologisk med tanke på endringer og kan vise om svulsten er godartet eller ondartet.
Ved finnålsbiopsi tar legen ut celler fra lungen med hjelp av en lang, tynn nål. Denne skyves gjennom brystveggen. Denne prøven undersøkes deretter histologisk under et mikroskop for å fastsette om det dreier seg om en godartet eller ondartet svulst. Svulsttypen kan også bestemmes på denne måten.
Ved en mediastinoskopiundersøkelse (MSK) undersøker legen rommet mellom lungene, mediastinum. Her angripes ofte lymfeknutene. Under det lille inngrepet, som foregår i narkose, fører legen inn et endoskop og tar vevsprøver fra lymfeknutene og annet vev.
Ved en endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kombinerer legen bronkoskopi og ultralyd. Legen fører inn et ultralydhode på enden av bronkoskopet. Som ved mediastinoskopi blir lymfeknutene i rommet mellom lungene synlig, og man kan ta vevsprøver derfra.
Ved en sputum-undersøkelse analyseres spytt og slim som hostes opp. Dette inneholder celler som har løsnet fra slimhuden i bronkiene eller andre deler av lungen, og derfor kan det være mulig å finne svulstceller her. Det tas som regel prøver fra tre forskjellige dager. Likevel er ikke denne undersøkelsen konkluderende.
Ved å ta blodprøver kan legen fastsette konsentrasjonen av såkalte tumormarkører. Disse stoffene dannes enten direkte av kreftcellene eller av sunt vev som en reaksjon på svulsten. Tumormarkørene vi kjenner i dag, kan imidlertid ikke fastsette en bestemt krefttype. Siden selv ufarlige betennelser kan gi økte nivåer av tumormarkører, kan de heller ikke brukes i forbindelse med tidlig diagnose.
behandling
Kliniske studier
Kliniske studier der ny behandling prøves ut på mennesker er en forutsetning for medisinsk utvikling. Det må alltid gjennomføres slike studier før et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode kan godkjennes til bruk. Grunnforskningen gjøres i laboratorier, men alle legemidler må testes på pasienter som har den aktuelle sykdommen før de kan brukes rutinemessig.
Mulighet for ny medisinsk vurdering hos Ekspertpanelet
– En viktig hensikt med Ekspertpanelet er at pasienter og pårørende skal kjenne seg sikre på̊ at all relevant behandling er vurdert. Håpet er at vårt råd skal gi ro og mestring for pasient og pårørende, og at det skal være med på å hjelpe dem til å lande i situasjonen de står i, sier Borghild Helene Sandøy Straume, koordinator for Ekspertpanelets sekretariat.
– På vei mot ny type lungekreftbehandling
− Behandling av lungekreft er ikke lenger hva behandling av lungekreft var for bare få år siden. Behandlingsmulighetene er flere og bedre, og personer som lever lenge med en lungekreftsykdom eller til og med blir helbredet, er sterkt økende.
Ja til to nye lungekreftmedisiner
Beslutningsforum sa 21.oktober ja til innføring av Brigatinib (Alunbrig) til behandling av ALK positive pasienter med avansert ikke småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib og Durvalumab (Imfinzi) til behandling av lokalavansert, inoperabel ikke-småcellet lungekreft.
Deltakelse i studie for pasienter med ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjon
Pasienter med ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjon kan bli inkludert i FIOL-studien. I FIOL-studien får pasienter som ikke har fått annen behandling av lungekreft muligheten til å bli behandlet med osimertinib. Gjelder pasienter fra hele landet.