Fått livet tilbake med målrettet behandling
Tomm Slater fikk beskjed om at han var heldig som hadde lungekreft med BRAF-mutasjon. Etter oppstart på målrettet behandling merket han bedring fra første dag.
En dramatisk rekke av hendelser førte frem til lungekreftdiagnosen for Tomm, 65 år fra Oslo. Reisen hans startet med et hjerteinfarkt.
Alvorlige diagnoser
– Ja, jeg har jo vært igjennom ganske mye, sier Tomm.
Vinteren 2023 hadde han vondt i mellomgulvet og da sommeren nærmet seg dro han, for første gang i sitt voksne liv, på legevakten. Der ble han sendt rett videre til sykehus, med mistanke om hjerteinfarkt.
– Der gjennomgikk jeg en by-pass operasjon, som jo er et større inngrep der hele brystkassen blir åpnet. Dagen etter operasjonen fikk jeg hjerneslag og ble lam på halve siden av kroppen. Hjerneslaget var på en måte hell i uhell, for når det ble tatt bilder av meg oppdaget legene at jeg hadde noen slags flekker på skjelettet.
Oppdagelsen førte til at det ble tatt en rekke undersøkelser, mens dette pågikk slet Tomm med mye væske i lungene og fatigue.
– Av alt sammen så var fatiguen faktisk det verste. Jeg var helt utrolig sliten, orket ingenting og i tillegg var det vanskelig å puste. Legene tømte lungene mine én gang i uken. Ved den første tømmingen rant det ut tre liter vann på begge sider!
– Ikke noe farvel her i gården
Etter en del frem og tilbake kom Tomm på Kreftavdelingen på Ullevål, og der fikk han raskt beskjed om at det var lungekreft med spredning som han hadde.
– Da tenkte jeg «farvel» og det var det. Men, nei da det var ikke noe farvel her i gården. Legen min var rask til å fortelle meg at dette ikke er noe jeg skulle dø av nå, men at jeg ikke kunne bli frisk fra sykdommen og måtte regne med å leve med lungekreften.
På Kreftavdelingen følte Tomm seg trygt ivaretatt. Han fikk også beskjed om at væsken i lungeposene ikke var farlig, selv om det var tungt å puste.
Tomm ble startet opp på cellegift og immunterapi. Behandlingen tålte han dårlig og den ble stoppet. Deretter fant legene ut at han hadde BRAF-positiv lungekreft, og nye muligheter åpnet seg. Tomm måtte gjennom flere undersøkelser, blant annet hjertesjekk, før han fikk klarsignal for å starte opp på målrettet behandling.
– Formen min endret seg fra en dag til en annen da jeg startet på den nye medisinen. Fatiguen forsvant og væsken i lungene ble det mindre og mindre av. To måneder etter oppstart har jeg nå sluttet å tømme lungene for væske. Det var helt utrolig å merke slik forskjell!
Ingen smerter i forkant
I ettertid synes Tomm det er merkelig å tenke på at han var så alvorlig syk, uten at han kjente på smerter.
– Det er ingen som forstår at jeg ikke hadde vondt. Det eneste jeg merket var en ømhet i brystet. I etterpåklokskapens tegn så ser jeg jo at det var andre symptomer. Jeg mistet matlysten og var mye sliten. Fra februar og frem til infarktet i juli gikk jeg ned 20 kg.
Energien på vei tilbake
I dag er Tomm på god vei tilbake til sin gamle form. Han går turer hver dag, og er med på hjertetrening to ganger i uken.
– Energien er tilbake, nå er det full fart og jeg blir bare bedre og bedre! Tidligere har jeg trent mye, og jeg har mistet mye muskulatur, så jeg kjenner jo at det vil ta tid å komme tilbake i form.
Foreløpig er han ikke tilbake i jobb, noe som er uvant for en mann som alltid har jobbet mye. Han driver både et lite entreprenørfirma og et bilverksted, i tillegg til at han jobbet ti dager hver måned på et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere. Hvordan fremtiden blir med tanke på jobb vet han foreløpig ikke.
Når det kommer til tunge tanker og bekymring så bruker ikke Tomm mye tid på det.
– Jeg er nok ikke typen som grubler så veldig mye. Det har nok vært tøffere for familien min å takle alt jeg har vært igjennom, men vi har vært åpne og snakket mye sammen hele veien, og det har vært fint for oss alle. Selv om det har vært en rar opplevelse, så er min holdning at det går som det går. Jeg får uansett ikke gjort noe fra eller til med akkurat det.
Vil du bidra til vårt arbeid for lungekreftrammede og deres pårørende? Bli medlem i Lungekreftforeningen
Meld deg inn
Tekst: Rannveig Øksne