Det sier seg selv at fastlegen møter svært mange pasienter som kan ha symptomer på lungekreft, men når skal en pasient henvises til videre utredning med mistanke om lungekreft?

Lungekreft kan være vanskelig å oppdage

Lungekreft kan være vanskelig å oppdage, symptomene kan være vage, ikke eksisterende eller uklare. Dette beskrives også i Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft, her innledes avsnittet om fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp ved lungekreft slik: Lungekreft kan debutere på ulike måter og i alle aldre. Ingen symptomer peker alene entydig mot lungekreft. Alle symptomene hos lungekreftpasienter kan også forekomme ved andre sykdommer.


Imidlertid er det noen symptomer som er typisk for lungekreft og som skal lede til at fastlegen henviser videre til røntgen av lungene (toraks). Da vurderer fastlegen gjerne på symptomene i sammenheng med pasientens alder, røykestatus og yrkesstatus.

– Gjentatte luftveisinfeksjoner som ikke har en god forklaring , og vedvarende blodig oppspytt er eksempler på symptomer der pasienten skal henvises videre. Når det gjelder blodig oppspytt så gjelder dette dersom pasienten har gjentatt blodig oppspytt. Dersom en pasient går med vedvarende og uforklarlig hoste, brystsmerter, skuldersmerter, heshet, tung pust eller åndenød så skal pasienten henvises til videre utredning når et eller flere av symptomene varer over tre uker. Noe vi kaller finger-clubbing, der fingre og fingernegler blir deformerte, kan også være et symptom på lungekreft, og skal utredes videre, forklarer Øystein Fløtten, seksjonsoverlege ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssykehus.

Vonde skuldre

Møter dere mange pasienter som har gått lenge med symptomer uten å bli henvist videre?

– Nei, heldigvis gjør vi ikke det. Men det hender vi ser pasienter som har gått lenge med en vond skulder som viser seg å være en lungetumor. Jeg tenker det er viktig at man som fastlege må kjenne på når ting ikke riktig stemmer, eksempelvis dersom en pasient går med skuldervondt over lenger tid uten noen godforklaring, da må pasienten henvises videre.

Fløtten forteller også at noen lungekrefttilfeller blir oppdaget i det pasienten legges inn på grunn av smerter i skjelettet, eller ved symptomer fra hjernemetastaser, da har kreften ofte rukket å spre seg.

Røntgen eller CT?

I Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft vises det til at symptomer som typisk for lungekreft skal lede til at fastlegen henviser videre til røntgen av lungene. Selv der det ikke blir gjort noen funn skal pasienten henvises videre til CT med kontrast av lunger og mage dersom det fortsatt er mistanke.

Hvorfor holder det ikke med den vanlige røntgenundersøkelsen?

– Fordi det er flere ting som ikke vises på vanlig røntgen så er det viktig å få gjennomført en CT-undersøkelse med kontrastvæske. Da vil vi kunne plukke opp sentrale tumorer, dette er svulster som ligger nært lungeskilleveggen (mediastinum),, som vi ikke ser på røntgen. Lymfeknutespredninger vises ikke det på vanlig røntgen, men vil være synlige på en CT.

Symptomer på tilbakefall

Hvilke symptomer skal en pasient som er ferdig behandlet for lungekreft være oppmerksom på?

– Symptomer på tilbakefall vil ikke alltid være så enkelt for en pasient å plukke opp. Lokale tilbakefall gir ofte ikke symptomer, men disse fanges ofte opp av kontrollregimet etter gjennomført behandling. Men dersom en pasient opplever nyoppståtte nevrologiske symptomer, som svimmelhet eller dobbeltsyn, har et vekttap som man ikke har en forklaring på, eller smerter uten tydelig årsak så er det naturlig å overveie utredning med tanke på tilbakefall.

Hvilke pasienter er mer utsatte for tilbakefall?

–  Pasientens sykdomsstadium har mye å si. En pasient som har vært behandlet for lungekreft i stadium III har større sjanse for tilbakefall enn en som er behandlet i stadium I. De fleste pasienter som får tilbakefall får dette innen fire år etter behandlingen, altså mens de fortsatt er i kontrollregimet til spesialisttjenesten.

Hva er fastlegens rolle ved tilbakefall?

– Omtrent 10 prosent av tilbakefallene kommer fem år eller senere etter behandlingen, da er pasientene ofte tilbake til oppfølging hos fastlegen. Da gjelder det egentlig å være oppmerksom på de samme symptomene som da pasienten først fikk lungekreft, samt å ha lav terskel for å rehenvise til pakkeforløpet.

Tekst: Rannveig Øksne

Tall fra Kreftregisteret viser at det er så godt som ingen forskjell på insidensen hos kvinner og menn lenger, 1713 kvinner og 1786 menn fikk diagnosen lungekreft i fjor.

 

Lungekreft som gir skuldersmerter

En svulst som sitter i toppen av lungen kalles en pancoastsvulst, vanligvis er dette plateepitel eller adenokarsionom, og på grunn av beliggenheten påvirker den nervene i skulderen. Denne svulsttypen kan vokse inn i muskler, lymfeknuter, bindevev, øvre ribben og øvre ryggvirvler, og gir ofte til store smerter i skulder og/eller overarm.
Kilde: Store Norske Leksikon.

 

Gir råd til fastlegene

Lungekreftforeningen jobber nå med et prosjekt hvor vi lager en egen nettside og små informasjonsfilmer som gir tips til fastlegene om hvordan de kan oppdage lungekreft så tidlig som mulig basert på pasientenes symptomer. En del av informasjonsarbeidet vil også bli rettet mot allmennheten for å få flere til å gå til lege med symptomer på det som kan være lungekreft.