Må ta symptomer på alvor

– Jeg var mer trøtt enn normalt, og jeg som likte å trene kjente at jeg ikke hadde overskudd til dette. Små motbakker kunne ta pusten fra meg. Det var mange år siden jeg hadde sluttet å røyke. Jeg skjønte at noe var galt og gikk til fastlegen. Det ble tatt blodprøver som var normale, og siden jeg den gangen var i midten av 40-årene, ble det sagt at dette ikke var unormalt for kvinner i min alder. Jeg gikk vel nesten
to år og kjente på at noe var galt, men da jeg kom tilbake til fastlegen, fikk jeg det samme svaret, sier hun.

Svaret på prøvene ble et sjokk

Naturligvis hadde hun googlet på hva dette kunne være selv også, og derfor spurte hun legen om det ikke kunne være lungekreft hun hadde. Det ble hun nesten ledd av og fikk høre at lungekreft ikke rammet kvinner i hennes alder.

Til slutt var det en kul på halsen som tilfeldig ble oppdaget hos en annen lege. De tok prøver av denne, og svaret var et sjokk.

– Jeg hadde kreft i flere lymfekjertler og videre undersøkelse viste seg at det var spredning fra lungene. Jeg ble konstatert med lungekreft i stadium 4, og ble forespeilet bare noen måneder igjen å leve. Dette var i 2013. Min lykke i det hele var at jeg fikk bli med på et studie med kreftvaksine og immunterapi. I dag er jeg kreftfri, men det kan jeg ikke takke fastlegen min for. Derfor engasjerte jeg meg sterkt i min tid som leder for Lungekreftforeningen på at fastlegene må bli flinkere til å ta symptomer på alvor og sende pasienter til utredning uansett alder og om man røyker eller ikke. Vi vet at også unge ikke-røykere kan få lungekreft, sier Cecilie Bråthen.