Janus serumbank er en populasjonsbasert biobank forbeholdt kreftforskning, som inneholder blodprøver fra 318 628 nordmenn. Biobanken inneholder serum fra alle som deltok i forskjellige nasjonale hjerte-karundersøkelser i perioden 1972-2004.

– Når du spinner en blodprøve, så ligger det et lysegult lag på toppen, og det er serumet ditt, forklarer Langseth.

Biomarkører

– En biomarkør er et molekyl i blodet, eller andre kroppsvæsker eller vev, som gir informasjon om du har en normal eller unormal tilstand eller sykdom i kroppen. Og den kan også brukes til å bestemme kroppens respons på behandling for sykdom, og se hvordan du responderer, forteller Langseth.

Datakilder

– I forskningen vår følger vi veldig med på ulike datakilder, og ser etter eventuelle endringer, som for eksempel hvorfor forekomsten øker i en bestemt del av landet. Det er vår oppgave å følge med på det, og gi informasjon til befolkningen. Du kan si at vi driver forskning hovedsakelig for å forebygge kreft, presiserer Langseth.

Forebygging

Kreftregisteret jobber med forebygging både primært, sekundært og tertiært. Den primære forebyggingen skjer ved at de forsøker å finne årsakene til at folk får kreft.

Sekundær forebygging foregår for eksempel gjennom screeningprogrammer, ved å overvåke for å oppdage kreft tidlig. Der kommer også forskningen på kreftbiomarkører inn. Langseth spør retorisk:

– Er det noen tegn, et eller annet molekylært signal i blodet, som kan fanges opp i tiden før du får diagnosen?

Tertiær forebygging går på det som skjer etter at folk har fått en kreftdiagnose, og hvordan man kan få bedre overlevelse av kreft. Det å se på responsen og optimaliseringen av behandlingen, for å gi en best mulig behandling for kreftpasientene.

Tidlig oppdagelse gir bedre overlevelse

Fem års overlevelse er doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer. Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet. 

– Derfor er vi veldig interessert i å finne ut om vi kan gjøre noe for å oppdage sykdommen tidligere, for vi vet at det har veldig mye å si for overlevelsen.

Det finnes noen screening metoder for å stille en lungekreftdiagnose tidlig, og røntgenundersøkelse med lav-dose computertomografi kan være effektivt, sier seniorforsker ved Kreftregisteret Renée Turzanski Fortner. – Denne metoden har vist seg å redusere dødeligheten av lungekreft med 20 prosent i høyrisikogrupper. Dette verktøyet er imidlertid ikke optimalt, og kan resulterer i «falske positive» funn. Vårt mål er å finne markører som kan hjelpe oss å identifisere individer som kan ha nytte av denne type screening.

Jakten på en enkel blodmarkør

Det man håper å finne, er en enkel markør som kan supplere andre diagnostiske verktøy.

– En mer målrettet markør, som kan oppdages ved blodprøver, uten en kostbar og tidkrevende «helscreening», forklarer Langseth.

JanusRNA-studien

Serum inneholder mange forskjellige typer RNA. MikroRNA er en type RNA som har blitt assosiert med både kreft og andre sykdommer, og kan potensielt være lovende biomarkører for kreft. Derfor har man igangsatt JanusRNA-studien for å undersøke om RNA kan være en tidlig biomarkør for kreft, og på lenger sikt inngå i screeningprogrammer mot kreft. Studien gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Sekvenseringssenter og Senter for Bioinformatikk ved UiO.

Mistenkelige signaler

Langseth peker på et diagram, et eksempel fra lungekreft publisert i 2022. Kurven på PC-skjermen ligner til forveksling en kamelpukkel, og Langseth forklarer hvordan toppene demonstrerer kraftige molekylære signaler tre og syv år før diagnosen settes.

Hun forteller at fortolkning av disse resultatene er veldig komplekst, at det er mange ting som påvirker som alder og røyking. De må først identifisere hva disse signalene er:

– Er det et signal fra tumor? Og dette er sannsynligvis et signal fra sykdommen. Langseth gestikulerer på skjermen. – Vi har funnet noen slike kandidater. Her var det noen molekyler som var veldig forskjellige hos de med lungekreft, sammenlignet med de som ikke fikk det.

Langt frem til klinisk forskning

– Når jeg snakker i ulike forum er mange opptatt av når det kommer til nye markører, men det er et langt steg fra det å identifisere en ny markør, til det å implementere den i klinisk forskning.

Langseth beskriver hvordan man har jobbet med brystkreft i mer enn 20 år for å finne ut at det ikke er én sykdom, men at den består av mange ulike molekylære undergrupper. Nå velger man behandlingsregime for brystkreft ut fra hvilken undergruppe du tilhører.

– Det vi ønsker å vise med dette prosjektet er at det er veldig mye pågående aktivitet, at man ønsker å jobbe med å oppdage lungekreft tidlig, fordi sykdommen har betydelig dårligere overlevelse for de som oppdages i sent stadium. Det at man har satt fokus på det, og jobber tett med det kliniske miljøet som står med pasientene foran seg, er også veldig viktig i dette prosjektet. Det er også en veldig styrke, at vi kan sammenligne våre resultater med det som andre har sett på.

Konsekvens for pasienter

– Hvor langt frem i tid tror du denne forskningen kan få noe å si i praksis for pasientene?

–Vi synes det er veldig vanskelig å si, men vi tror vi kan få veldig mye ny kunnskap ut av dette prosjektet. Det er kanskje det viktigste, at den kunnskapen man får ut, kan vi da bygge videre på. Det er veldig lovende at vi har hjelp av godt register- og pasientmateriale. Så kan vi lete på en mer målrettet måte, slik vi skal gjøre i dette prosjektet. Blodbaserte tester for lungekreft kan være til klinisk nytte for å identifisere personer som skal til screening og som trenger en mer regelmessig oppfølging av sin fastlege.