Lungekreftnyheter preger årets ASCO, verdens største kreftkongress som arrangeres i Chicago denne uken. Det er tre studier som peker seg ut som særlig spennende. 

Immunterapi ved småcellet lungekreft: 
ADRIATIC-studien, en fase III-studie der pasienter med småcellet lungekreft* i begrenset stadium, fikk immunterapien durvalumab. Behandlingen reduserte risikoen for død med 27 prosent og studien viste at 57 prosent av pasientene som fikk denne immunterapien var i live etter tre år.
bilde av vilde haakensen-Det er langt mellom de gledelige nyhetene for småcellet lungekreft. Derfor er det ekstra gledelig at ADRIATIC-studien viser økt overlevelse for pasienter med begrenset sykdom som får ett år med immunterapi etter avsluttet radiokjemoterapi. Med denne tilleggsbehandlingen er det 10 prosent flere som lever etter to år og 9 prosent flere etter 3 år. Det som også er spennende er at det snart kommer resultater fra en norsk lignende studie, ACHILES-studien, som blir ledet av Bjørn Henning Grønberg. Det blir veldig spennende å se om den norske studien bekrefter disse resultatene, sier Vilde Haakensen, spesialist i onkologi og overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

EGFR-hemmer: 
Resultater fra LAURA-studien, også dette en fase III-studie, viser at pasienter med ikke-operabel, EGFR-mutert lungekreft i stadium III, som fikk Tagrisso reduserte risikoen for utvikling av sykdommen eller død med 84 prosent, og forlenget progresjonsfri overlevelse med mer enn tre år. 

Målrettet behandling ved ALK-pos lungekreft:
Fantastiske resultater i CROWN-studien!  I likhet med de to andre er dette også en fase III-studie, her fikk pasienter med ikke-småcellet lungekreft med ALK-mutasjon det målrettede legemiddelet lorlatinib i første linje. Studien viser at 60 prosent ikke opplevde utvikling i sykdommen etter fem år.  Norske lungekreftleger spår at handlingsprogrammet for lungekreft kommer til å revideres, og at lorlatinib bør komme inn som ett av førstevalgene. 
–  Dette er virkelig imponerende resultater. Dette er jo en gruppe pasienter der vi allerede har veldig god og effektiv behandling i første linje. Nå ser det ut til at lorlatinib er enda bedre i første linje (selv om alektinib og lorlatinib ikke er sammenlignet direkte) og at det vil bli nytt førstevalg, sier Haakensen.
– Dette er de beste dataene jeg har sett i denne settingen og på all målrettet behandling, i alle fall innfor lungekreft, sier Bjørn Henning Grønberg, professor på NTNU og overlege på St. Olavs Hospital, til HealthTalk. 
Les mer: Norsk lungekreftlege: – Aldri sett så gode data, HealthTalk 01.06.24
 

*Småcellet lungekreft rammer omtrent 450 personer i Norge hvert år. Denne typen lungekreft er ofte hissig, vokser raskt og sprer seg tidlig. Det kommer av at kreftcellene deler seg raskt. Derfor kan symptomene også oppstå fort, av og til i løpet av få uker. Småcellet lungekreft deles grovt inn i to stadier – begrenset og utbredt sykdom. Forskjellen på disse er at ved begrenset sykdom kan kreftsykdommen passe inn i det kreftlegene kaller et strålefelt. Det er ca 35 prosent av de med småcellet lungekreft som har begrenset sykdom.