Protonterapi innføres i Norge
Norge følger etter flere andre land, og arbeidet med å bygge to protonsenter i Oslo og Bergen er i gang. I fremtiden kan flere kreftpasienter bli vurdert til denne type behandling, som vil spare mest mulig normalvev fra stråling.
I fremtiden kan flere kreftpasienter bli vurdert til denne type behandling, som vil spare mest mulig normalvev fra stråling.
Anleggene vil være klare i 2024
De to anleggene for protonterapi, som skal være klare i 2024, vil stå i tilknytning til henholdsvis Radiumhospitalet i Oslo og Haukland Universitetssykehus i Bergen. Protonterapi er en teknologisk utvikling som gir en mer kontrollert og forutsigbar strålebehandling. I kreftbehandling med stråleterapi er det svært viktig å sørge for at tilstrekkelig av det syke vevet blir strålet med riktig dose, samtidig som friskt vev skal utsettes for minst mulig stråling. Jo mindre friskt vev som stråles, jo mer reduseres omfanget av komplikasjoner og bivirkninger fra denne type behandling.
Olav Mella er direktør for Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland Universitetssykehus og leder for det nasjonale virksomhetsprosjektet som nå jobber for å etablere protonbehandling som et flerregionalt behandlingstilbud i Norge.
‒ Det spesielle ved protonterapi er først og fremst de fysiske egenskapene til protonene slik de avgis i pasienten. Den høyenergetiske røntgenstråling, fotoner, som er dagens standardbehandling, vil typiske gi en relativt høy dose dypt inn i pasienten. Protonene er små partikler som avgir det meste av sin stråling på et bestemt dyp, avhengig av hvilken energi de går inn i pasienten med. Ved å sende inn knipper med stråling av ulik energi med svært korte tidsintervaller mellom, kan man få en relativt lik stråledose på det dypet man ønsker, og dosen bak svulsten blir lav. Derved kan man redusere risiko for komplikasjoner på lang sikt med denne strålebehandlingen i forhold til med dagens røntgenstråling, forklarer han.
Hvem vil ha mest nytte?
Det er en avgrenset pasientgruppe som vil motta behandlingen til å begynne med, men på sikt vil man utvide tilbudet til alle som kan ha nytte av det. Det er først og fremst ved svulster der å redusere stråling til friske deler av kroppen der det ikke er nødvendig å behandle, at protoner har en fordel, forklarer Mella.
‒ Strålebehandling er jo en terapiform der en prøver å skade svulstvevet og samtidig få minst mulig dose til normalvevet, nettopp for å unngå at pasienter må slite med livslange skader forårsaket av behandlingen. Generelt vil protonstråling kunne redusere de områder av pasienten som mottar stråling i forhold til om fotonbehandling ble gitt. Særlig barn og unge har normalvev som er i utvikling og er mer følsomt for stråling enn hos voksne. Fordi disse etter helbredelse av svulsten skal leve i mange tiår med eventuelle senskader, er effekten sett i forhold til kostnadene mest opplagt hos de unge.
Fordi mange protonanlegg fra starten ble bygget gjennom private gaver og av kommersielle aktører, og mange pasienter har måttet betale protonbehandling i utlandet av egne midler, har det blitt gjennomført relativt få studier for å direkte sammenligne foton- og protonpasienter. Det grunnleggende prinsipp som gjør at protonterapi øker i omfang, er at vev som ikke blir bestrålt ikke vil få langtidsskader, sier Mella.
Protonterapi ved lungekreft
Protonterapi er ikke mye brukt ved lungekreft per i dag, men det kan være en aktuell behandlingsform også for denne pasientgruppen. Protoner er mer følsomme for endringer i luftholdighet enn fotoner ved behandling av lungevev, slik at bruk av protoner mot lungene krever daglig kontroll av luftholdighet og tilpasning til pustesyklus, det vil si fasen av inn- og utånding pasienten er i da strålingen avgis, forklarer Mella.
‒ Ellers gjelder de vanlige prinsipper om at protonene kan spare normalvev og redusere de områder av lungene som blir varig satt ut av funksjon etter gjennomført stråleterapi. Et interessant forhold med lungekreft er den relativt nylig påviste effekten av immunterapi. Stråling vil øke mengden genskader i svulstvevet og gi immunmedisiner flere mål å treffe. Det er et paradoks at fotonbehandling ofte innebærer, ved såkalt rotasjonsbehandling, at betydelige mengder av blod, med sine svært strålefølsomme immunceller, passerer gjennom strålelinjen under behandling. Protonterapien er mer avgrenset i volum og vil redusere mengde bestrålt blod, derved sette immuncellene i bedre stand til å angripe svulstvevet. At dette eventuelt gir bedre overlevelse, og livskvalitet, må imidlertid vises i nøye kliniske studier, sier Mella.
Høyt fokus på kunnskapsutvikling
Begge protonsentrene som opprettes vil være utstyrt med mulighet til å ta imot pasienter, men vil også få et eget forskningsrom. Dette gir mulighet for forskning på fysiske forhold ved protoner, også av avbildningsteknikker for å bekrefte fordeling av stråledosen i vev, i tillegg til å utvikle den biologiske forståelsen av fagfeltet ved behandling av levende celler og dyr.
‒ I Norge har man et mål om å kartlegg nytteverdien av protoner gjennom å inkludere cirka 75 prosent av alle pasientene i kliniske forsøk med langtidsoppfølging over mange år. Dette er arbeidsmessig krevende og vil koste samfunnet mer enn å bare behandle i henhold til hvordan doseplaner på pasientene tilsier er best, sier Mella.
Han forteller at et svært spennende forhold ved protoner er muligheten som kommer til å programmere strålemaskinene til å avlevere stråledosen på svært kort tid, såkalt flash behandling, noe som kan vise seg å gi en større forskjell på hvordan normalvev og svulstvev tåler stråling enn det man ser med fotoner.
‒ Dette kan sannsynligvis gi stråling en enda mer sentral plass i kreftbehandlingen enn før, både som helbredende og livsforlengende og lindrende behandling, avslutter han.