bilde av Hjelle. Foto: Morten Brun– Å være i regelmessig aktivitet og bevegelse er viktig gjennom hele livet. Men er det en gang i livet du virkelig vil dra nytte av å være i aktivitet, er det den dagen du får en alvorlig sykdom. Er man i god form, håndterer man sykdommen bedre. Man får bedre prognose, færre bivirkninger ved behandling og det påvirker humøret i positiv retning, sier Ole Petter Hjelle.

Han er lege og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hjelle har tidligere jobbet som fastlege og er også kjent under navnet Treningslegen, da han selv har løpt utallige maraton og dratt i gang tiltak på privat basis for å få folk i nabolaget sitt i bedre form.

Mer fokus på pre-habilitering

Det er aldri for sent å begynne. De siste årene har det blitt mer fokus på prehabilitering.

– Mens rehabilitering handler om å prøve og gjenvinne funksjon etter en skade eller sykdom, handler prehabilitering om å gjøre oss best mulig i stand til å takle behandling og stå i noe vanskelig, forteller Hjelle.

Han nevner pasienter som får en kreftdiagnose som eksempel. Dette er en fryktelig vanskelig beskjed å få, tøft både fysisk og mentalt. Ofte er det noen ukers ventetid å komme til behandling, enten det er snakk om stråling eller kirurgi.

– Vi vet veldig godt at hvis fastlegen henviser disse pasientene til fysisk aktivitet på et Pusterom på sykehusene, der det er treningsterapeut og pasientene blir møtt på sitt nivå – vil de takle behandlingen bedre. Prehabilitering handler altså om å gjøre deg i stand til å takle en sykdom, forteller Hjelle.

All bevegelse er bra

Det er flere gevinster ved det å bevege seg. Hjelle er opptatt av å ikke kalle det trening, nettopp fordi det også kan være ting vi ikke tenker på som trening. Som å gå fra butikken, jobbe i hagen, leke med barn eller barnebarn. All bevegelse som får opp pulsen litt er bra, ifølge Hjelle.

– Har du hatt lungekreft og gjennomgått tøff behandling, påvirker det den fysiske helsen negativt. Det å komme seg i litt aktivitet, selv om det ikke er så mye – vil gjøre at du orker mer. Mest av alt gjør det noe med humøret vårt. Det skaper mestring. Det gjør selvfølgelig ikke at symptomer, komplikasjoner eller ettervirkning av behandling eller sykdom blir borte, men det blir kanskje litt mindre av det og gjør at du står mer robust i det, sier Hjelle.

I kjølvannet av å være «frisk»

Hva bør fastlegen ellers opplyse om når det gjelder oppfølging av senskader? Hjelle påpeker at noe av det viktigste legen kan gjøre er å snakke om senskader.

– Vi tenker ofte på kreftpasienter som enten friske eller syke. Men mange som overlever kreftsykdom har komplikasjoner i kjølvannet av å ha blitt «frisk», som vi ikke snakker så mye om. Det kan handle om alt fra nedsatt appettit, til dårlig tarmfunksjon, smerter og fatigue. Det er først når vi snakker åpent om det, at man kan gjøre noe med det, påpeker Hjelle.

 Mange av de fysiske og mentale tingene vi kan gjøre for helsen vår, er noe vi alle egentlig vet om, men som det kan være nyttig å bli påminnet.

– Det handler om å få nok søvn, være i bevegelse, ha et sunt kosthold og ha gode, sosiale relasjoner. Spesielt det siste er noe av det mest beskyttende vi kan gjøre for helsa.

De fire bærebjelkene

Å tenke mer helhetlig rundt hva som skaper god helse er viktig, ifølge Hjelle.

– Har fastleger et stort forbedringspotensial når det kommer til oppfølging av senskader?

– Ja, vi må bli flinkere til å ta det opp med pasientene. Hvis du har blitt helbredet fra din kreft og ikke har tegn til tilbakefall, er det lett å tenke at du er frisk. Men man kan godt å ha redusert funksjonsnivå og endel plager likevel, som vi må tørre å snakke om. Det finnes ingen «Hokus Pokus-kur» for hvordan man skal ivareta god helse gjennom et liv. Vi vet hva det er, men fastleger er mye bedre trent til å snakke om sykdom, om undersøkelser og prosedyrer enn til å snakke om å ivareta og forebygge.

– Hva kommer det av?

– Det kommer av flere ting. For det første er det ikke noe penger i det, og dermed ingen «drive» i samfunnet til å dytte hverken søvn eller fysisk aktivitet fram som et behandlingsalternativ i helsevesenet. En annen grunn er at vi lærer lite om det på medisinstudiet. Det er forsvinnende lite i pensum om søvn, kosthold, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner – som jo egentlig er fire bærebjelker for helsa vår.

Legg lista lavt!

Jo mer redusert helse du har, jo større gevinst vil du få av å gjøre noen små endringer.

Hvis du har vært gjennom tøff behandling kan dørstokkmila fortone seg som litt lengre enn vanlig.

– Likevel er det de som har det dårligste utgangspunktet og er mest redusert både fysisk og mentalt som har den største gevinsten. Da er det viktig å huske at alle monner drar. Mitt beste tips er å starte forsiktig. Du kan nesten ikke legge lista for lavt!

Aktiviteten må tilpasses individuelt og kommer an på alt fra hvor redusert du er etter sykdommen, til alder og hva du trives med å gjøre

– Kan fastlegen hjelpe til med en progresjonsplan?

– Mange fastleger kan nok hjelpe til med dette, men det er ikke noe vi i utgangspunktet har i verktøykassa vår. Dermed er du litt avhengig av å treffe en fastlege som er interessert i temaet og som har lært seg litt utenom studiet. Fysioterapeuter er den yrkesgruppen som kan mest om dette. I dag er det ingen henvisningsplikt og lett å bestille time til en fysioterapeut. Selv om man kanskje vet at det er viktig å få dette til, trenger mange litt støtte spesielt i starten. Ved å få litt veiledning og noen som følger deg opp over tid, dobler du sannsynligheten for å få mer bevegelse inn i hverdagen.

Undervurderer det mellommenneskelige

Sosiale relasjoner er den tingen som kanskje er mest undervurdert, ifølge Ole Petter Hjelle.

– Det er skadelig å være ensom, og stor helsegevinst i å ha gode relasjoner til menneskene rundt deg. Det handler ikke om hvor mange vennskap du har, men at du har noen – det være seg ektefelle, barn, venner eller kollegaer – som du kan stole på og bruker tid med. Sosiale relasjoner gir større helsegevinst enn kosthold og trening tilsammen, påpeker Hjelle.