Senskader må ha helhetlig oppfølging

Han skulle ønske at alle kreftpasienter som sliter med senskader etter kreftsykdommen eller behandlingen de har vært gjennom flere år etter at den ble avsluttet, får en individuell plan for å gripe fatt i utfordringene man står overfor.

På tide å ta et skikkelig tak

Han er en som kjenner kreftfeltet i Norge godt. Han startet å jobbe med kreftpasienter i 1976.

– Jeg har jobbet med de fleste typer av kreft. Jeg har vært leder av kreftavdelingen på Radiumhospitalet, og har undervist og vært professor ved Universitetet i Oslo. Nå er jeg pensjonist, men jobber to til tre dager i uken ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og i Seksjon for seneffekter etter kreftbehandling, som har en liten poliklinisk aktivitet. Jeg har fulgt kreftbehandlingen gjennom mange år og sett hva slags senvirkninger som kan komme. Nå er det på tide at vi tar et skikkelig tak for å lindre de plagene mange sliter med, og det dreier seg ofte om komplekse problemer. Det er viktig å understreke at disse sykdommene også forkommer hos det vi kan kalle normalbefolkningen, sier han.

Kan komme etter mange år

De vanligste former å behandle kreft på er fortsatt kirurgi, stråling og medisinsk behandling (cellegift og/eller hormonbehandling). Det er ennå tidlig å si så mye om langtidsskader etter for eksempel immunbehandlingen/presisjonsmedisin som har kommet de senere årene og hvor en venter en betydelig utvikling i kommende år. Foreløpig har en ennå ikke så mye kunnskap om senskader fordi observasjonstiden er kort. Han regner med at senvirkningene blir færre.

– Vi vet også at når cirka 50 prosent av alle kreftpasienter er over 70 år, så har de gjerne andre sykdommer i tillegg som naturlig følger med alderen. Seneffekter kan være et bredt spekter av tilstander. Nå er det også en viss fare for at kreftbehandlingen i seg selv, på grunn av strålebehandling og cellegift som kan være kreftfremkallende, kan forårsake ny kreft. Risikoen er ikke så veldig stor. Vi håper at den moderne kreftbehandlingen vil redusere denne risikoen. Senskader kan komme mange år etter at behandlingen er over.

Stein Kvaløy forteller at det for noen kan gå opp mot 15 år siden du ble behandlet til noe skjer i kroppen. Da glemmer pasienten kanskje sammenhengen med tidligere behandling. Det er også lett at fastlegen din kan overse dette.

– Det er ikke alltid vi har behandling for seneffektene. Det vil være på linje med behandlingsmuligheter  for tilsvarende sykdommer i befolkningen for øvrig.. Antall bivirkninger øker med mengden av behandling. En behandlingsmodalitet (kirurgi, strålebehandling eller cellegift) gir vanligvis færre bivirkninger enn når vi kombinerer to eller flere av disse behandlingsmodalitetene. Flere som har hatt kreft får uføretrygd enn resten av befolkningen og inntektsutviklingen er dårligere. Det jeg vil frem til er at det er viktig både for den enkelte og for samfunnet, at vi gjør mer for å forebygge seneffekter og for å lindre dem som har oppstått, sier han.

Trenger helhetlig og individuell tilpasning

Stein Kvaløy påpeker at vi i Norge i dag har nærmere 300 000 kreftoverlevere. De aller fleste har letter plager som kan løses hos fastlege eller lokalsykehuset. En beregner at cirka fem prosent av kreftoverleverene har samlet sett en så kompleks tilstand at det er behov for vurdering på regionsykehusnivå.

− Selv om fem prosent synes lite representerer disse likevel et ganske stort antall pasienter.  Avdeling for kreftbehandling, Radiumhospitalet ved Oslo Universitetssykehus er det eneste sykehuset som har en poliklinikk for pasienter med seneffekter etter kreftbehandling. Vi har et bredt samarbeid med ulike helsefag og medisinske spesialister etter at vi har gjort en helhetlig vurdering av status og hvilken behandling/hjelp pasientene trenger. Vi spiller også stor grad på fastlegene og lokalsykehusene. Det er viktig at de andre regionsykehusene etablerer tilsvarende poliklinikker, og jeg regner med at det vil komme om ikke for lang tid, sier Kvaløy.

Senskader som kan forekomme

Hjertelidelse

En del kreftpasienter kan være mer utsatt hjertelidelse som følge av behandlingen enn andre. Spesielt gjelder dette lungekreftpasienter som har fått stråling i lungemellomrommet (mediastinum) der hjertet ligger Dette kan gi skader på hjertemuskelen, kransarteriene og hjerteklaffene. Disse pasientene bør jevnlig følges opp med tanke på hjertehelsen. Leve sundt, trene og evt slutte å røyke er andre råd.

Nevropati

– Nevropati er en skade som kan komme fra spesielle cellegifter. Dette merkes som prikkinger, stikkinger i fingre og hender samt under føttene. Ofte plagsomme smerter. Noen kan få redusert kraft i hen- der og føtter. Noen blir ustø, og snubler kanskje lettere enn før. Disse pasientene bør henvises til nevrolog som kan gjøre ulike kliniske og tekniske undersøkelse av nervebaner/nerveledninger. For dem som har mye plager som smerter, kan en prøve ut ulike medikamenter. Fysioterapi kan ha effekt for noen, og generelt er balanse- trening viktig. Det er viktig at pasientene kommer til noen som kan dette godt, påpeker han.

Lymfødem

Lymfødem og oppsamling i benene av lymfevæske etter strålebehandling er plagsomt. Benene blir hovne og tunge (der vekten kan øke med mange kilo) som gjør den vanskelig å bevege seg, tilpasse tøy, og her kan fysioterapeutene gjerne med spesialkunnskap om lymfødembehandling gjøre nytte.

Fatigue

Fatigue et fransk for kronisk tretthet. Det forekommer under og etter kreftbehandling.

– Fatigue er et plagsomt symptom, en varig og subjektiv følelse av tretthet, men er i det internasjonale diagnosesystemet ICD10 ikke definert som en diagnose. Dette er kanskje den hyppigste seneffekten etter kreftbehandling. En antar at cirka 30 prosent av kreftpasientene vil utvikle fatigue i varierende grad. Fatigue kan oppstå flere år etter avsluttet behandling. Det er en trett som ikke har med aktivitet å gjøre og der hvile ikke har særlig effekt på tilstanden. Ofte er pasientene ikke forberedt på fatigue og hvordan tilstanden påvirker arbeidet, det sosial og private livet og livskvaliteten. For pasienter som er i jobb bruker de all energi til å holde seg i jobben og bruker kvelder, helger og ferier til å lade batteriene, som ofte beskrives som utladet. Fatigue er ikke spesifikt for kreft, men for en hel rekke andre sykdommer og i gjennomsnitt hos cirka 11 prosent av befolkningen, og den øker med alderen. Rådet for dem med fatigue er regelmessig livsførsel, tilpasset aktivitet, nok hvile og søvn. Vi vet at fysisk aktivitet er til hjelp, men det trenger ikke være hard trening. Viktig å si at en ofte må lære seg å leve med tilstanden og akseptere et nytt aktivitetsnivå, som for de fleste selvfølgelig er vanskelig, sier Kvaløy