Småcellet lungekreft - hva skjer på området?

De siste 20 årene har antall småcellet lungekrefttilfeller ikke steget, noe som i seg selv er positivt, men antallet som har langvarig nytte av behandling er fortsatt lavt.

– Prevalensen, altså hvor mange som har sykdommen, har kun hatt en liten stigning. Vi ser at ettårs overlevelse har steget fra 21,9 prosent til 35,9 prosent, mens femårs overlevelse kun har steget fra 2,8 prosent til 8,5 prosent for denne pasientgruppen. Hovedgrunnen til stigningen er at behandling og diagnostiseringen har blitt bedre, og at flere får tidlig diagnose, forklarer Steinar Solberg, thoraxkirurg og forsker ved Kreftregisteret.

Overvekt kvinner

Fra 2018 til 2022 var det flere kvinner enn menn som fikk diagnosen småcellet lungekreft, viser tall fra Kreftregisteret.

–  Til sammen fikk 2224 personer småcellet lungekreft i dette tidsrommet, 1202 av disse var kvinner, altså 54 prosent. Vi ser at flere kvinner ble diagnostisert i tidlig stadium. 58,8 prosent av kvinnene ble oppdaget i tidlig stadium, mens kun 29,7 prosent av mennene fikk diagnosen i tidlig stadium, sier Solberg.

Tidlig diagnose er svært viktig og for småcellet lungekreft kan det være vanskelig å oppdage kreftformen ved vanlig bildediagnostikk.

– Vi ser at sensitiviteten til de forskjellige undersøkelsene, altså metodens evne til å fange opp sykdommen, er lav ved vanlig røntgen eller CT. Dette betyr at vi dermed får en dårligere evne til å fange opp de som kunne vært oppdaget i tidlig stadium, forklarer Solberg.
Ofte vil det være nødvendig å ta CT med kontrastvæske for å oppdage sykdommen.

Store forskjeller blant helseregionene

Tall fra Kreftregisteret for 2018 til 2022 viser at det er markante forskjeller mellom helseregionene når det kommer til diagnostikk, behandling og overlevelse for småcellet lungekreftpasienter.
– Her kommer Helse Sør-Øst dårligst ut. For pasienter med begrenset sykdom var 10,9 prosent av 348 pasienter i Helse Sør-Øst døde etter ett år, mens i Helse Nord var 1,2 prosent av de 82 pasientene med begrenset sykdom døde. Videre ser vi at Helse Sør-Øst har dårligst rapportering og lavest behandlingsgrad, sier Solberg.

Blir behandlingen bedre? 

Når det kommer til overlevelse så går den altså ikke noe særlig opp, heller ikke internasjonalt. 
–  For ikke-småcellet lungekreft operer vi med mange ulike undergrupper, hvor vi tilpasser behandlingen til den molekylære profilen til kreftcellene, men når det kommer til småcellet lungekreft har vi fremdeles ikke klart å identifisere slike undergrupper og alle får samme behandling, sier Bjørn Henning Grønberg, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital.

Men noen fremskritt har det vært. Det viktigste grepet som har vært gjort i Norge baserer seg på resultatene fra studier som Grønberg har ledet. Det er enighet om at pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium (uten fjernespredning) skal ha kombinert cellegift og strålebehandling, men det er stor variasjon med henhold til hvordan strålebehandling gis.

– Pasienter med småcellet lungekreft som skal strålebehandles får nå to stråledoser per dag i fire uker. Gjennom å analysere data fra Kreftregisteret ser vi at omlegging til to stråledoser har ført til en gledelig forbedring i overlevelse i Norge, og vi forventer at økning fra tre uker til fire ukers strålebehandling vil medføre en ytterligere forbedring. Og ved å begrense strålefeltene etter PET CT bilder ser vi at andelen som får alvorlige bivirkninger er halvert. 

Effekt av immunterapi?

Immunterapi har vært det helt store innen onkologien og er nå også etablert i behandlingen av småcellet lungekreft.

– Det er mange studier som klart viser at det å gi immunterapi sammen med cellegift forlenger overlevelsen for pasienter med småcellet lungekreft med spredning. Riktignok er gevinsten begrenset for flertallet, men vi ser samtidig at opp til 13 prosent er i live etter fem år når man legger til immunterapi. Dette er vesentlig flere enn vi har sett tidligere da vi kun ga cellegift. Men det er klart at det er behov for enda bedre behandling, og vi gjennomfører derfor en internasjonale studier hvor vi undersøker om det å kombinere strålebehandling med cellegift og immunterapi er mer effektivt enn cellegift og immunterapi alene. 

– Vi håper å presentere de første resultatene fra ACHILES-studien vår på ESMO nå i høst. I denne studien har vi inkludert 212 pasienter med småcellet lungekreft  i begrenset stadium fra Norge, Sverige, Danmark, Litauen og Nederland. Målet er å undersøke om det å gi 1 år immunterapi med PD-L1-hemmeren atezolizumab etter standard cellegift og strålebehandling forlenger overlevelse. Videre pågår inklusjon i TRIPLEX-studien, som undersøker om det å gi strålebehandling sammen med cellegift og immunterapi forlenger overlevelsen for pasienter med utbredt sykdom. Målet er å inkludere 300 pasienter og vi regner med å fullføre inklusjon i løpet av 2025, forklarer Grønsberg. 

Bispesifikke antistoffer og ADC

– Det mest spennende av nye legemidler er tarlatamab, som er et bispesifikt antistoff som binder kreftceller sammen med T-celler fra kroppens immunforsvar som så kan drepe kreftcellene. Her foreligger det lovende resultat fra fase II studier, og det er planlagt og pågår flere store fase III studier som vil avklare om dette er bedre behandling enn det vi har i dag.

Noe annet det forskes mye på er såkalte ADC’er («antistoff-cellegiftkonjugater»), som binder seg til kreftceller før de transporterer og avgir cellegift direkte i kreftcellene. Dette er etablert behandling for blant annet brystkreft og blærekreft.
– Det er helt klart slik at noen pasienter har effekt av dette. Men også her er vi foreløpig på et tidlig stadium og det vil ta tid før det blir avklart om dette er god behandling for småcellet lungekreft. Men det er altså flere spennende ting på gang, sier Grønberg.