Tidlig oppdagelse av strålelungebetennelse

Janna Berg forteller at det er cirka 18 prosent av pasientene som har hatt stråling i lungene som får strålelungebetennelse, men det er blitt et lavere tall nå, da samarbeid mellom lungeleger og stråleonkologer har ført til at det nå gis et mindre strålevolum.

Hva er årsakene til strålelungebetennelse?

‒ Det er flere grunner til at man får denne senskaden. Hvor mange strålinger man får og hvor svulsten ligger i lungen har betydning. Store lungesvulster trenger store stråleområder og gir derfor større risiko for strålebetennelse.  Også lavt lungevolum hos pasienten kan ha en betydning, sier hun.

‒ Hva var målet for prosjektet og hva oppdaget dere?

‒ Målet var å finne ut om vi tidlig kan oppdage denne betennelsen for å kunne starte behandlingen raskere. Denne senskaden kan forårsake alvorlig sykdomsforløp, og derfor er det utrolig viktig å komme i gang med behandling tidlig. Vi fant også ut at noen grupper av pasienter har lettere for å utvikle denne skaden enn andre, og forskningen kan bidra til at strålebehandlingen blir mer individuelt tilpasset med bakgrunn i denne kunnskapen.

Kan forutsies etter en måneds tid

Janna Berg forteller at de så at et lungefunksjonsfall, drøyt en måned etter strålebehandling, kan forutsi utvikling av alvorlig strålelungebetennelse. Økte verdier av visse biomarkører i blodet, kan også være forvarsel på alvorlig strålelungebetennelse etter strålebehandling av lungekreft. Disse pasientene bør følges opp tettere på sykehus og eventuelt tilbys en ekstra CT-undersøkelse tre måneder etter strålebehandlingen.

‒ Vi fant også at overstimulering av T-lymfocytter (en spesiell type immunceller/ hvite blodlegemer) under strålebehandlingen har en aktiv rolle i utvikling av strålelungebetennelse. Dette er funn som gir oss en bedre forståelse av betennelsestilstanden, forteller hun.

Feber og hoste

‒ Om man får denne betennelsen, hvordan opplever pasientene det?

‒ Det kan gi feber, hoste, følelse av sterk forkjølelse og noen ganger smerter. Det er utrolig viktig å kontakte lungepoliklinikken eller kreftpoliklinikken  raskt om man oppdager noen symptomer, da det er viktig å ta CT-bilder og blodprøver og komme i gang med behandling så raskt som mulig.

Hun forteller videre at antiinflammatorisk legemidler som prednison,  er den vanligste behandlingen. Ubehandlet og for sen oppstart av behandling kan i noen tilfeller føre til arrforandringer i lungen (lungefibrose) som gir en betydelig dårligere lungefunksjon og reduksjon av livskvalitet.

Hun startet arbeidet med doktorgraden for åtte år siden og har i perioden undersøkt over 100 pasienter fra Vestfold. Ved siden av har hun skjøttet jobben som lungelege på sykehuset i Tønsberg og hun har hatt en 50 prosent stipendiatstilling på avdeling for Kreftgenetikk ved Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet.

‒ Jeg har lyst til å jobbe videre med forskning og har nye prosjekter på gang. Blant annet vil jeg videreføre vårt prosjekt om biomarkører og se om vi kan finne markører for tidlig tilbakefall, forteller hun.