Trua på trapper og tunge tak

Torgrim Haugan (69) ble diagnostisert med lungekreft for halvannet år siden. Det var ikke veldig uventet, ifølge Haugan selv.
Jeg hadde røyka i nesten 60 år, så det kom ikke som et sjokk. Jeg hadde riktignok ikke følt meg spesielt dårlig i forkant av diagnosen, men opplevde plutselig å få en skikkelig hostekule der jeg hostet mye blod. Da jeg dro til legen ble diagnosen raskt konstatert, forteller han. Siden den gang har Haugan fått 33 strålinger, seks cellegiftkurer og også prøvd immunterapi.
–Har det kommet mange senskader i kjølvannet av behandlingen?
–Ikke veldig mye, men noen ting har det vært. Jeg har fått betennelse på hjerteposen som jeg fikk medisiner for, og har opplevd flere smertetrøkk i brystet. Det førte til at de kuttet ut de siste planlagte behandlingene av immunterapi, da legene hadde mistanke om at det kunne være bivirkninger av dette. Jeg merker at jeg ikke tåler like mye som før og er litt mer tungpustet, men jeg har ikke merket noe til fatigue eller mindre energi, sier Haugan.

«Gratis» trening gjennom jobb

I dag får han ikke noe behandling lenger, men går til kontroller.
–Hvilke tiltak har du gjort for å minske senskadene?
–Jeg er nødt til å ha noe gjøre og pusler alltid med ett eller annet. I det siste har det vært mye snømåking, og jeg går tur hver dag. Da jeg lå inne til behandling var jeg ute og gikk halvannen time før behandling og halvannen time etter behandling. Jeg bodde i 7.etasje på hotellet og brukte trapper i stedet for heis fire-fem ganger om dagen. Jeg har også kutta røyken. Å holde seg i form er noe jeg bestandig har hatt trua på, og det ligger nok litt i familien at vi ikke klarer å sitte stille. Jeg har også fått veldig mye «gratis»trening i jobben som betongarbeider og forskalingssnekker, der det er mange tunge tak, smiler Haugan.

Familiefokus og lange gåturer

Han er glad for å allerede være tilbake i jobb, selv om pensjonisttilværelsen lurer like om hjørnet.
–Heldigvis har jeg en kone som også snart er pensjonist og en familie jeg kan tilbringe mye tid med. Sosiale relasjoner og det at jeg hele tiden har følt støtte og oppmerksomhet for hvordan jeg har det, hører nok også med i bildet når senskadene er så få som de er.
–Hva er ditt beste tips til andre?
–Holde deg i form, hvis du greier! Bare det å komme seg ut har veldig mye å si. Selv går jeg tur halvannen time hver dag. Blir man sittende inne tror jeg de depressive tankene kan komme snikende. Selv tenker jeg ikke så mye på plagene. Det hender fortsatt at jeg får noen trøkk i brystet, som da jeg måkte forleden dag, men da roer jeg meg bare litt ned.