Lungekreft som yrkessykdom

Når en person blir diagnostisert med lungekreft blir dette registrert i Kreftregisteret, som deretter sender ut et brev der pasienten bes om å tenke over om kreften kan skyldes yrkesårsaker. Deretter stopper mye av automatikken opp.

Vi har tatt en prat med Ole Jacob Torkildsen Møllerløkken, overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Haukeland universitetssykehus for å lære mer om hvordan prosessen rundt yrkessykdom er og hva som skal til for å få godkjent kreft som yrkessykdom.

Pasienten må søke selv

Det er opp til hver enkelt pasient å selv søke NAV om stønad ved mistanke om at sykdommen kan skyldes yrkessykdom. Selv om lungekreftpasienter gjøres oppmerksomme på denne muligheten i informasjon fra Kreftregisteret, så er det ofte fastlege eller bedriftslege som tar opp temaet og oppfordrer pasienten til å søke NAV om vurdering.

Ole Jacob Torkildsen Møllerløkken, overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Haukeland universitetssykehus

– I søknaden bør man oppgi hva slags yrke man har hatt og at man derfor søker om å få stønad på bakgrunn av eksponeringer i yrket. Jo mer informasjon som pasienten legger ved som underbygger diagnosen og eksponeringen vil styrke søknaden, forklarer Torkildsen Møllerløkken.

Gangen i prosessen

Søknaden vurderes først internt i NAV, inoen tilfeller vil NAV selv konkludere i saken, men i andre tilfeller benytter de seg av rådgivende leger. Da kan det hende at saken ferdigstilles, hvis ikke så sendes den videre til en spesialistvurdering, hos en arbeidsmedisiner eller lungelege. I mange tilfeller havner saken imidlertid hos arbeidsmedisinerne for å avklare årsakssammenheng med eksponering i jobben.

– Når saken kommer til oss medfølger relevant sykdomshistorie og opplysninger fra arbeidsgivere i forhold til kjennskap om eksponering. Ofte er sykehistorikk grundig dokumentert, mens info om arbeidslivet til pasienten er mangelfull. Vi foretar en grundig konsultasjon med pasienten, hvor vi går gjennom alt i livet til pasienten; sykdommer i familien, opp­ vekst, utdannelse, yrker og hvilke ekspone­ ringer personen har vært utsatt for.

Deretter kobler arbeidsmedisinerne kunnskapen de har om ulike bransjer og eksponeringssituasjoner opp mot den konkrete saken, for å se om det er mulig
å svare på om eksponeringen er av en slik mengde at det er anerkjent at det kan føre til sykdommen.

– Ofte er det her også nødvendig å innhente ytterligere eksponeringsopplys­ninger fra bedrifter og tidligere arbeidsgi­ vere. Og ikke minst gjennomgå datablader og annen relevant informasjon om ekspo­ neringen pasienten har påtruffet.

Varierende kunnskap om risikofaktorer

Noen risikofaktorer kjenner man godt til, gjennom forskning og legevitenskap, som for eksempel røyking og asbest. Andre faktorer vet man mindre om og da blir veien frem til en konklusjon vanskeligere.
–  Dersom en pasient har jobbet 30 år i en asbestgruve så er saken klar, men det å vurdere en arbeidskarriere med 40 forskjellige arbeidsforhold, hvor pasienten har vært innom ulike eksponeringer underveis som kan utgjøre en risiko er vanskelig. Da vi må vurdere ut ifra hva vi vet i dag om en faktor og hva vi kan sannsynliggjøre av eksponering som kan ha gitt en sykdom.

«Overveiende sannsynlig»
Yrkessykdom er en særskilt juridisk samfunnsrettighet, og for å få godkjent en yrkessykdom må det vurderes som overveiende sannsynlig at pasienten har fått sykdommen på grunn av eksponering i jobbsituasjon.
– At det finnes en mulighet for at pasienten har vært utsatt for eksponering og at man ikke kan utelukke at vedkommende dermed har fått sykdommen er ikke nok. Det må være overveiende sannsynlig at yrkeseksponeringen er årsaken og det må være en anerkjent medisinsk årsakssammenheng. Nettopp dette er noe vi forsøker å avklare tidlig med pasientene.

Risikoyrker

– Lungekreft er en av de kreftformene som vi vet mye om i forhold til kartlagte faktorer som kan føre til lungekreft. Typiske yrker er arbeid innen skiftverftsindustri, smelteverksindustri, eller  industri hvor det tidligere har vært asbest.

Forebyggende arbeid livsviktig

Arbeidsmedisinere er også involvert i forebyggende arbeid, ofte som rådgivende instans for bedriftshelseinstansene.
– I mange yrker er det vanskelig å unngå risiko for eksponering, desto viktigere er det at arbeidsgiver vet om muligheten for eksponering og håndterer risikoen på en god måte. Selv om mange arbeidsplasser i dag har blitt gode på vernetiltak så er dette et arbeid som må jobbes med videre.
Torkildsen Møllerløkken og fagmiljøet ønsker seg flere målinger på arbeidsplasser.
– Fordi det generelt sett gjøres lite målinger blir det utfordrende for oss å finne ut hvor mye en person har vært eksponert for ulike faktorer. Å få flere til å gjøre målinger på arbeidsplasser er en kjepphest for oss. Og det viktigste er jo at godt utførte målinger av eksponeringer gir arbeidsgivere og –takere trygghet på at de håndterer eksponeringene på gode måter med riktige vernetiltak. Og dermed, på sikt, færre tilfeller av arbeidsrelatert sykdom. For det er slik at all arbeidsrelatert sykdom, kan i prinsippet forebygges.

Tekst: Rannveig Øksne

Mistenker du at din lungekreft skyldes eksponeringer i jobben din?

Torkildsen Møllerløkken anbefaler pasienter om å snakke med sin behandlende lege, eller fastlegen.

– Alle leger i Norge får utdanning om dette og de skal kunne gi råd til pasienter. Men, det er heller ikke et krav om at en pasient må snakke med legen sin før pasienten sender inn søknad til NAV. Et annet godt råd er å snakke med kollegaer.

1 års frist

Fristen for å melde inn en yrkesskade eller yrkessykdom er et år fra du ble kjent med årsaken eller fra arbeidsulykken skjedde.

I Norge kan rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Omtrent hvert femte tilfelle av lungekreft har sammenheng med eksponering for stoffer på jobben. Studier viser at risikoen ved yrkesfaktorer forsterkes av røyking.
Kilde: Kreftforeningen