Still spørsmål
Har du spørsmål som kan relateres til lungekreft, en allerede konstatert lungekreftdiagnose eller senvirkninger av behandlingen, kan du her stille spørsmål til overlege ved Radiumhospitalet Åslaug Helland. Alle svar som gis vil være på generelt grunnlag og kan ikke erstatte undersøkelse hos lege.
Alle spørsmål og svar som brukes på nettsiden anonymiseres. Vi anbefaler at du ikke oppgir personopplysninger i spørsmålsfeltet.
– Godt at du har god effekt av alectinib! I slutten av oktober ble også brigatinib godkjent i Beslutningsforum, - noe som er godt nytt for pasienter med ALK-forandring i lungekreften sin.
Det er også flere andre medikamenter i utvikling. Et medikament, lorlatinib, er godkjent noen steder i Norge, og er foreløpig ikke vurdert i Norge.
Vi planlegger nå en studie for pasienter som har fått alectinib tidligere, og som da kan få lorlatinib. Den er ikke i gang enda, men det høres jo ut som du har god effekt av alectinib foreløpig. Det er godt.
– Strålebehandling er stort sett en effektiv behandling, og effekten varer ofte lenge, - det vil si i måneder.
Når det er sagt er det vanskelig å si noe for den enkelte pasient. Det er stor variasjon, og noen har effekt i kortere perioder mens andre kan ha effekt i mange år.
Av og til kan svulstene SE større ut, med en gang, men deretter krympe. Det er fordi de reagerer med å bli "betente" på strålebehandlingen.
– I Norge testes alle med ikke-småcellet lungekreft for visse genforandringer eller kjennetegn. Det er de forandringene som har behandlingskonsekvens. Det er mutasjon i EGFR-genet, og genforandringer i ALK eller ROS1. Ellers er det andre genforandringer som er i kliniske studier foreløpig, og der man prøver å finne ut om nye behandlingstyper vil ha effekt. Det går an å be om en samtale om studier eller en vurdering hos ekspertpanelet, dersom man vil ha en ekstra gjennomgang.
– Det er vanskelig å svare på dette, da det ikke er slik at vi behandler kun de med veldig mye kreft i kroppen.
Man kan alltids be om en ny vurdering.
– Det er vanskelig å si noe generelt om videre behandling. Kan hende er det aktuelle studier tilgjengelig eller annen behandling som kan være aktuell. Man kan be om en henvisning for en full gjennomgang på et annet sykehus, eventuelt – en såkalt «second opinion».
– Det er leit å høre at sykdommen kom tilbake.
Nei, vi har ingen grunn til å tenke at hverken infeksjonen eller smertestillende gjorde at sykdommen kom tilbake.
– Dersom dette er lungekreft, er det vist at det er best å fjerne hele lappen. Det gir størst sannsynlighet for å bli kvitt sykdommen. De fleste som i utgangspunktet har god lungefunksjon tåler å fjerne en lapp. Jeg foreslår å snakke med kirurgen om detaljene som gjelder deg.
– Ja, medikamentet er medisinsk godkjent, og er derfor tilgjengelig på norske apotek. Norske leger kan skrive resept, men kostnaden er ikke dekket av det offentlige.
– Tagrisso er en effektiv behandling for pasienter med EGFR-mutasjoner, - og er utviklet med tanke på en bestemt resistensmutasjon (T790M). Den er generelt sett svært godt tolerert, dvs at det som oftest gir lite bivirkninger. De vanligste bivirkningene er for eksempel hudutslett, neglforandringer og diare. Noen få utvikler alvorlige bivirkninger, og dette kan være lungeforandringer (pneumonitt) for eksempel. Man har også sett forandringer i hjerterytmen.
– Smerter kan være et symptom på lungekreften, men det kan også ha andre årsaker, selvsagt. Det er viktig at det undersøkes og at du snakker med legen din om dette. Dersom det har med kreftsykdommen å gjøre kan eventuelt strålebehandling hjelpe. Det er mange som har vondt i skuldre uten at det har med kreft å gjøre, det kan være slitasje, betennelse eller annet.
– ALK-positiv lungekreft er en undergruppe der målrettet behandling kan være svært effektiv. Det er en type ikke-småcellet lungekreft.
Jeg vet det har vært leveringsproblemer med Alecensa, men såvidt jeg vet forventer man at Alecensa skal være på plass igjen fra 15.mai.
Alecensa er vist å være svært effektiv behandling. Pasienter med ALK-positiv lungekreft har noe bedre prognoser enn mange andre lungekreftpasienter fordi man har effektiv målrettet behandling.
– Norge har vi retningslinjer for hvordan lungekreft skal behandles. I utredning av pasienter med ikke-småcellet lungekreft skal kreftsvulsten sjekkes for et protein som heter PDL1. Dersom mange (mer enn 50%) av kreftcellene har denne markøren, kan man behandle med immunterapi som første behandlingstype. I tillegg undersøkes kreftcellene for genforandringer som omfatter genene EGFR, ALK og ROS1. Dette er særlig aktuelt hos pasienter med adenocarcinom, som er en undergruppe av ikke-småcellet lungekreft. Dersom slike forandringer identifiseres, kan man bruke såkalt målrettet behandling. Det vil si tablettbehandling som retter seg mot celler med disse forandringene.
Dersom det hverken er slike genforandringer eller høyt uttrykk av PDL1, er cellegift standard behandling. Dersom man finner at det er lavt uttrykk av PDL1, kan immunterapi brukes etter cellegift.
Såkalt småcellet lungekreft har andre behandlingsmåter. Det er en del undersøkelser som må til før man vet hva slags anbefalinger man kan gi om behandling. Det er også kliniske studier som kan være aktuelle.
Dette svaret er et helt generelt svar. Jeg vil tro dere vil trenger å snakke med en lege om de ulike mulighetene. Kliniske studier skal også ligge på Helsenorge.no, og på Clinicaltrial.gov, men det kan være vanskelig å finne fram på disse sidene.
– Standard behandling er kirurgi, ja. De gjør VATS på flere sykehus i Norge. Du kan se frekvensen av VATS / operasjonsvolum osv i kvalitetsrapporten for lungekreft - Kreftregisteret.
– Ja, immunterapi er godkjent for mange lungekreftpasienter i Norge. Vi undersøker kreftsvulsten om kreftcellene har et protein som heter PDL1 på overflaten. Dersom dette er tilstede kan han behandles med immunterapi.
– Det er mange kliniske studier for lungekreftpasienter som pågår i Norge. De fleste kliniske studier er for spesifiserte undergrupper av pasienter, og det er vanskelig å svare på om noen passer for deg. Det går an å undersøke på Helsenorge.no, eller man kan ta kontakt med et av universitetssykehusene for en vurdering. Man kan også henvises til et sykehus som driver med kliniske studier for å få en vurdering.
– Hvis din kone hoster mye, bør hun undersøkes av sin lege. Ved mistanke om lungekreft vil hun henvises til «pakkeforløp lungekreft», og få videre (rask) utredning i forhold til dette.
– Ved EGFR-mutasjon-positiv lungekreft, kan hun behandles med en tablett-basert målrettet behandling. Dette er en effektiv behandling, som ofte tolereres godt. Vanlig cellegift vil også kunne hjelpe, men man starter med en tablettbasert EGFR-hemmer.