Men fortsatt er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge, i 2017 skyldes 20 prosent av kreft-dødsfallene lungekreft.

Hva er grunnen til høy dødelighet for lungekreft?

Hovedgrunnen til den høye dødeligheten er at lungekreftpasienter ofte har spredning når de blir diagnostisert.

– For at vi skal bedre overlevelsen ytterligere så må sykdommen oppdages så tidlig som mulig. Screening kan være en mulighet for å øke sannsynligheten for at kreften kan kureres. Videre håper vi at de nye behandlingsmulighetene av kreft med spredning, både «målrettet behandling» og immunterapi, kan få vesentlig betydning for overlevelsen. Immunterapi i ulike kombinasjoner, både sammen med eller rett etter stråling, og kombinert med cellegift, er noe som vil komme. Vi håper myndighetene gir oss mulighet til å tilby dette innen kort tid. Men godkjenningsprosessene har en tendens til å ta noe tid. Kanskje kan man håpe på at dette er en realitet innen et halvt år?  sier Odd Terje Brustugun, overlege ved Vestre Viken og leder av Norsk lungekreftgruppe. Brustugun la frem de nye tallene fra Kreftregisteret ved Onkologisk forum i Bergen i november.
Hva er grunnene til at godkjenningsprosessene tar tid?
–  Først må legemiddelmyndighetene i Europa konkludere med at behandlingen skal godkjennes. Deretter skal det norske legemiddelverket gjøre sin vurdering, også med tanke på om kostnaden står i forhold til nytten. Så kommer kanskje noen runder med prisforhandlinger med legemiddelfirmaet, og til slutt er det Beslutningsforum (som består av direktørene i de fire helseregionene) som bestemmer om den nye behandlingen skal tas i bruk, forklarer Brustugun.

Kliniske studier

Brustugun oppfordrer pasienter til å ta initiativ ovenfor sin lege for å se om det er aktuelle studier som pasienten kan delta i.
–  Det pågår til stadighet ulike kliniske studier som kan være aktuelle – og pasient og lege bør sammen se om det kan være mulighet for å få delta i disse.

Tidlig diagnose viktig

Tidlig diagnostisering er svært viktig for lungekreftpasienter, men fordi symptomene er få eller fraværende i tidlig fase så er det en krevende jobb for fastlegen å plukke ut den lille andelen pasienter som faktisk har lungekreft blant de med uklare symptomer.
–  Dersom symptomer som medførte at man gikk til lege i første omgang, ikke gir seg – da kan det være grunn for å ta relativt rask kontakt med legen sin igjen for å be ham vurdere om ytterligere undersøkelser skal gjøres, i tillegg til vanlig lungerøntgen.

Andelen ikke-røykere øker noe

Tall fra Kreftregisteret viser også at andelen ikke-røykere/tidligere røykere som rammes øker noe.
–  Det pågår mye forskning på dette, også i Norge. Man prøver å forstå om det er andre ytre faktorer enn røyking som kan være årsak, og også om det er indre «biologiske» forhold hos den enkelte som gjør at man er mer utsatt for lungekreft selv om man ikke har røykt.

Bedre overlevelse ved lungekreft, Dagens medisin

Årsrapport for lungekreft 2017, Kreftregisteret