I forbindelse med lungehinnekreft oppgis latenstiden (asbesteksponering til kreftutbrudd) ofte å være 30,40 eller 50 år. Latenstiden er imidlertid lengre, det kan det gå opp til 70 år viser nyere forskning. Det ser ut til at latenstid kun begrenses av menneskets levealder.

Fakta om lungehinnekreft

Malignt pleuralt mesoteliom (MPM), lungehinnekreft, er kreft som oppstår i lungehinne og er oftest forårsaket av asbesteksponering tidligere i livet. Lungehinnekreft er en kreftform som oftest diagnostiseres ved langtkommet sykdom. I 2003 ble Skandinavisk center for behandling av lungehinnekreft etablert. Senteret er lokalisert på Rigshospitalet i København og tar imot nordiske pasienter med lungehinnekreft som er aktuelle for kirurgi.

Symptomer

De vanligste symptomene på lungehinnekreft er tungpust, brystsmerter, vekttap, slapp- het og hoste. Dette er symptomer som også er vanlig ved flere andre sykdommer. Ved lungehinnekreft blir symptomene ikke bedre med tiden. Det er derfor viktig å oppsøke lege dersom tungpust og ledsagende plager varer lenger enn en luftveisinfeksjon skulle tilsi. Dette kan være symptomer på lungehinnekreft:

• Tungpust
• Smerter i brystregion eller brystkasse
• Generelttapavkrefter
• Stort vekttap uten åpenbar grunn

Utredning

Det kan være vanskelig å stille diagnosen lungehinnekreft. En vevsprøve (biopsi) kan gi endelig svar, og av og til må det tas flere vevsprøver for å få stilt diagnosen. Vevsprøven vil også vise hvilken av de to hovedtypene lungehinnekreft som foreligger: Epiteloid eller sarkomatoid (eller eventuelt en blandingstype). Videre utredning vil avgjøre om det er mulig å operere, hvilket kun er mulig i spesielle tilfeller av begrenset sykdom.

Utredning skal lede til et behandlingsvalg som er basert på diagnose av type lungekreft, svulstens beliggenhet og utbredelse, samt pasientens funksjonsnivå.

Hvilke metoder som brukes for å utrede diagnosen avhenger av hvert enkelt tilfelle. Les mer om utredning av lungekreft.

Behandling

Det finnes flere behandlingsmuligheter for deg som har lungehinnekreft. Per i dag er det ingen standardbehandling for denne kreftformen, dette innebærer at hver enkelt pasient undersøkes og vurderes individuelt, før det blir valgt behandlingsmetode.

Du kan få tilbud om kirurgi eller tradisjonell kreftbehandling som stråling og kjemo- terapi. Immunterapi vil kunne bli aktuelt. Du bør diskutere de forskjellige mulighetene med legen din. Hvilken behandling som skal velges, avhenger i stor grad av sykdoms- stadiet, samt alder og allmenntilstand hos pasienten.

Pasienter med lungehinnekreft, som kan være aktuelle for operasjon diskuteres i et tverrfaglig møte (MDT). Her vurderes mulighetene for kirurgi eller annen behandling.

Kirurgi

For enkelte pasienter med lungehinnekreft med begrenset sykdom kan kirurgi være aktuelt. Dette gjøres ved Skandinavisk center for behandling av lungehinnekreft ved Rigshospitalet i København. Ved Rigshospitalet utføres kirurgi, som innebærer fjerning av deler av pleura, som er den tynne hinnen som omgir lungene (partiell pleurektomi), og tilstøtende svulst i brysthulen (dekortikering). For å vurderes for kirurgi kreves god allmenntilstand.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å skade arvematerialet (DNA) i de bestrålte cellene og dermed drepe cellene. Ved lungehinnekreft kan strålebehandling ha en god smertelindrende effekt, og kan også være nyttig for å redusere væskeproduksjonen fra lungehinnen.
Ved metastatisk sykdom kan pasienten tilbys lindrende og livsforlengende behandling med stråling ved siden av medikamentell behandling.

Kjemoterapi

Kjemoterapi, cellegift eller cytostatika er legemidler som dreper celler eller hemmer cellevekst og celledeling. Det anbefales at pasienter som vurderes for kirurgi behandles med 3-6 kurer med kjemoterapi.
Kjemoterapi kan være aktuelt for pasienter som ikke kan opereres, og kan lindre symptomer og forsinke sykdomsutviklingen av lungehinnekreft.

Immunterapi

Immunterapi er kreftbehandling som utnytter kroppens eget immunsystem i bekjempelsen av kreftsykdommen. Nyere studier har vist lovende resultater av immunterapi for pasienter med lungehinnekreft, men behandlingen er per 2022 ikke innført i Norge. Dersom kreften utvikler seg mens du står på en behandling, kan det være at du bør få andre legemidler. Dette kalles gjerne å bevege seg fra en «behandlingslinje» til en annen. Den gode nyheten er at det stadig prøves ut nye legemidler i kliniske studier.