– Immunterapi har vært en behandling som blir gitt alle med ikke-småcellet lungekreft. Her ser man at noen har veldig god effekt, andre igjen har kun kortvarig effekt, og det er også en god del som ikke har effekt av det i det hele tatt. Det er også stor forskjell på hvor mye man plages av bivirkninger. Slik det er nå klarer vi ikke å forutse dette på forhånd, forteller leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun,  som er onkolog og overlege ved Drammen sykehus.

Han forklarer at poenget med studien er å finne ut om man kan finne noe som kan peke ut de som burde få immunterapi med noe tilleggsbehandling, og de som burde få annen type behandling. De håper også å kunne peke ut de som man må være mer årvåkne overfor med tanke på bivirkninger.

– Det har vist seg at bakteriesammensetningen i tarmen kan ha betydning for nettopp dette. At tarmbakteriene kan ha noe å si for helse og behandling er allerede kjent fra blant annet hjernesykdommer, ulike autoimmune sykdommer og diabetes, ifølge Brustugun.

Komplekst forskningsmateriale

Tarmen har flere bakterier enn det er celler i kroppen, det er et komplisert system å forske på. I tillegg forandrer også tarmfloraen seg over tid og påvirkes blant annet av hva man har spist og hva man har tatt av medisiner.

– Før pasientene får immunterapi, ber vi de fylle ut et detaljert ernæringsskjema over hva de har spist den siste perioden og en oversikt over hva de har tatt av antibiotika eller andre typer medisiner. Pasientene får med seg litt utstyr hjem for å kunne ta avføringsprøver og sende oss. Dette blir så analysert for å finne ut hva slags bakterier det er. De skal helst avgi tre slike avføringsprøver før vi starter immunterapibehandling. Pasienten avgir så ny prøve mellom tredje og fjerde kur og en siste prøve etter ett år, eller ved behandlingsslutt om dette er før det er gått ett år, forteller Brustugun.

Lovende dyreforsøk

Studien er et pilotprosjekt i regi av Drammen sykehus og er i en tidlig fase, der et tyvetalls pasienter foreløpig har deltatt. Nå følger sykehusene i Bærum, Østfold, Stavanger og Kristiansand etter i første omgang.

– Metoden for bakterieanalysen er utviklet av et norsk firma, der man kun bruker et tørket filterpapir i stedet for å måtte sende inn et glass med avføring. At det kan gjøres så enkelt og brukervennlig, samtidig som man muliggjør det omfattende analysearbeidet er helt nytt og veldig bra, påpeker Brustugun.

Fordi lungekreftpasienter er den største pasientgruppen som får immunterapi, er det her de har startet. På sikt kan det tenkes at studien også utvides til andre kreftformer.

– Hvordan ser du for deg at behandlingen for fremtidens lungekreftpasienter blir?

– En mulighet er å kunne identifisere bakterier hos pasientene som får god effekt av immunterapi, og tilføre disse i pilleform til pasienter som ikke har god effekt og som mangler denne typen bakterier. Det er allerede vist i dyreforsøk at man kan overføre bakterieflora fra en mus med god behandlingseffekt til en annen med dårlig effekt og slik få god effekt av behandling også hos den som først ikke hadde nytte.