Årsaker og symptomer
Ifølge Kreftregisteret rammes litt mer enn 3000 personer i Norge av lungekreft hvert år, noe som gjør dette til den tredje mest vanlige kreftformen i Norge. Men hvordan forløper sykdommen, og hva er symptomene?
Artikkelen har fri gjenbruk.
Lungekreft rammer fortsatt flere menn enn kvinner, men forskjellen er i ferd med å jevne seg ut. De siste tiårene har antall tilfeller og dødeligheten gått ned hos menn, mens antall nye tilfeller har økt hos kvinner. Tall fra Kreftregisteret viser at i 2019 var det for første gang flere kvinner som ble rammet av lungekreft enn menn.
Rundt 8-9 av 10 tilfeller av lungekreft skyldes røyking. Med det er også viktig å huske på at dette ikke er den eneste årsaken – rundt 15 prosent av alle kvinner som får lungekreft har aldri røykt. Dersom du røyker og klarer å slutte, så reduserer du risikoen umiddelbart for å utvikle lungekreft. Røyking forårsaker endringer i slimhinnens celler i lungene, noe som til slutt fører til at det oppstår en kreftcelle. Men selv passiv røyking er en risikofaktor for at du skal utvikle lungekreft.
Risikoen for å rammes øker jo eldre du blir. Lungekreft rammer sjelden personer under 45 år, og de fleste er over 60 år når de får diagnosen.
Sammenhengen mellom arvelighet og lungekreft er ikke helt avdekket, men man vet at rundt 5-10 prosent av all kreft skyldes arv.
Dersom du har oppholdt deg i miljøer med asbest og radon, øker det risikoen for at du rammes av lungekreft.
Det finnes to hovedtyper lungekreft:
- småcellet lungekreft, om utgjør rundt 15 prosent av tilfellene.
Se vår film om småcellet lungekreft:
- ikke-småcellet lungekreft, som utgjør rundt 85 prosent av tilfellene og som regel utvikler seg langsommere enn småcellet lungekreft.
Hvordan oppdager man at man har lungekreft?
Siden lungekreft sjelden fører til plager i de tidlige stadiene, blir det ofte oppdaget sent. Dessuten er symptomene så mangfoldige at de ofte blir feiltolket i starten. Det finnes imidlertid enkelte plager som kan tyde på lungekreft:
- Hoste, spesielt en langvarig røykhoste som plutselig endrer seg
- Bronkitt eller en forkjølelse som tross behandling med antibiotika, ikke blir bedre
- Åndenød eller pipende pust
- Smerter i brystkassen
- Heshet og vanskeligheter med å svelge
- Blodig hoste
- Lammelser eller sterke smerter
- Generelt tap av krefter
- Stort vekttap
- Smerter i knærne og den øvre delen av magen, hodepine og svimmelhet kan være tegn på metastaser
Hvis du er godt kjent med egen kropp, kan du oppdage endringer tidligere. Hvis du opplever de ovennevnte symptomene over lengre tid, bør du oppsøke lege.
Pasienthistorier
Fra dødsdom til løpende håp
Helikopterpilot Stian Aagnes trodde han hadde fått dødsdommen og kunne knapt reise seg fra sykesenga. Kort tid etterpå løp han maraton.
Henter livsnødvendig medisin i Tyskland
Hver måned setter Pål Hauge (44 år) seg på flyet til Tyskland for å hente medisinen som har gitt han nytt håp. En medisin han ikke kan få i Norge.
Samboeren døde etter sviktende oppfølging og kompetanse
20. november i 2019 mistet Britt Rosenvinge sin kjære samboer Bjørn Tore Blomquist (62).
Han hadde en alvorlig lungekreft, men det var en ny cellegiftkur mens han hadde en ubehandlet lungebetennelse, som tok livet av han. Nå har sykehuset i Telemark fått påpakning fra Fylkesmannen (nå kalt Statsforvalteren) om at de har brutt loven både når det gjelder forsvarlig pasientbehandling og manglende kontinuitet i kontaktlegetilbudet.
Ny behandling slo kreften tilbake
Unni Anderson Røe (66) fra Kristiansund lever i dag takket være nye behandlingsmuligheter. Da lungekreften kom tilbake med spredning, ble hun med i et studie på medisinen Tagrisso, og ble umiddelbart mye bedre. Nå får hun immunterapi og svulsten minker for hver kontroll.
Immunterapi = håp
– En ting jeg har lært er at du aldri skal gi opp håpet – uansett.
Lungekreft med spredning til hodet var diagnosen Ellen Mitchell Olsen fikk i 2016. Hun fikk tilbud om palliativ behandling og lindrende team ble kalt inn. På kontroll sommeren 2019 kan ikke legene finne tegn til kreft lenger hos Ellen.