Årsaker og symptomer
Ifølge Kreftregisteret rammes litt mer enn 3000 personer i Norge av lungekreft hvert år, noe som gjør dette til den tredje mest vanlige kreftformen i Norge. Men hvordan forløper sykdommen, og hva er symptomene?
Artikkelen har fri gjenbruk.
Lungekreft rammer fortsatt flere menn enn kvinner, men forskjellen er i ferd med å jevne seg ut. De siste tiårene har antall tilfeller og dødeligheten gått ned hos menn, mens antall nye tilfeller har økt hos kvinner. Tall fra Kreftregisteret viser at i 2019 var det for første gang flere kvinner som ble rammet av lungekreft enn menn.
Rundt 8-9 av 10 tilfeller av lungekreft skyldes røyking. Med det er også viktig å huske på at dette ikke er den eneste årsaken – rundt 15 prosent av alle kvinner som får lungekreft har aldri røykt. Dersom du røyker og klarer å slutte, så reduserer du risikoen umiddelbart for å utvikle lungekreft. Røyking forårsaker endringer i slimhinnens celler i lungene, noe som til slutt fører til at det oppstår en kreftcelle. Men selv passiv røyking er en risikofaktor for at du skal utvikle lungekreft.
Risikoen for å rammes øker jo eldre du blir. Lungekreft rammer sjelden personer under 45 år, og de fleste er over 60 år når de får diagnosen.
Sammenhengen mellom arvelighet og lungekreft er ikke helt avdekket, men man vet at rundt 5-10 prosent av all kreft skyldes arv.
Dersom du har oppholdt deg i miljøer med asbest og radon, øker det risikoen for at du rammes av lungekreft.
Det finnes to hovedtyper lungekreft:
- småcellet lungekreft, om utgjør rundt 15 prosent av tilfellene.
Se vår film om småcellet lungekreft:
- ikke-småcellet lungekreft, som utgjør rundt 85 prosent av tilfellene og som regel utvikler seg langsommere enn småcellet lungekreft.
Hvordan oppdager man at man har lungekreft?
Siden lungekreft sjelden fører til plager i de tidlige stadiene, blir det ofte oppdaget sent. Dessuten er symptomene så mangfoldige at de ofte blir feiltolket i starten. Det finnes imidlertid enkelte plager som kan tyde på lungekreft:
- Hoste, spesielt en langvarig røykhoste som plutselig endrer seg
- Bronkitt eller en forkjølelse som tross behandling med antibiotika, ikke blir bedre
- Åndenød eller pipende pust
- Smerter i brystkassen
- Heshet og vanskeligheter med å svelge
- Blodig hoste
- Lammelser eller sterke smerter
- Generelt tap av krefter
- Stort vekttap
- Smerter i knærne og den øvre delen av magen, hodepine og svimmelhet kan være tegn på metastaser
Hvis du er godt kjent med egen kropp, kan du oppdage endringer tidligere. Hvis du opplever de ovennevnte symptomene over lengre tid, bør du oppsøke lege.
Pasienthistorier
Immunterapi = håp
– En ting jeg har lært er at du aldri skal gi opp håpet – uansett.
Lungekreft med spredning til hodet var diagnosen Ellen Mitchell Olsen fikk i 2016. Hun fikk tilbud om palliativ behandling og lindrende team ble kalt inn. På kontroll sommeren 2019 kan ikke legene finne tegn til kreft lenger hos Ellen.
Lever på lånt tid
Hver måned betaler Cathrine Gabrielsen (53 år) 70 000,- kroner av egne, oppsparte midler, for å overleve. Dette fordi Beslutningsforum i flere runder har sagt nei til å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon som hun er rammet av.
Maler seg til et bedre liv
– Når det røyner på, kan de kreative aspektene i livet føles som ren terapi, påpeker Erica Edstrom Haugli. Kunstneren har selv kjent på sjokket over lungekreftdiagnosen – og hvor livgivende det er å få utløp for tunge tanker gjennom bildene hun maler.
– Gleder meg over hverdagen og livet
– Ikke la sykdommen ta overhånd mer enn absolutt nødvendig, det har vært min tilnærming, og det har fungert for meg, forteller Pål Røsand, som jobber fulltid og lever med en alvorlig lungekreftdiagnose.
Trening ble terapi
To ganger fikk Hans Petter Spydslaug dødsdommen på sensommeren i 2017. Ett år etter fullførte han halvmaraton.