Genforandringer kan undersøkes på ulike måter, for eksempel sekven- sering av genet eller farging (immunhistokjemi) av proteinet som genet koder for. Vevs- eller celleprøven undersøkes i et laboratorium spesialisert i patologi. Ved påvisning av genforandringer kan man starte spesialiserte, målrettede behandlinger som angriper en bestemt egenskap hos svulsten.

Hvordan fungerer biomarkørtesten?

Man tar en liten vevsprøve av pasienten for å undersøke svulstvevet genetisk. Denne vevsprøven kalles biopsi. Deretter undersøkes vevsprøven av et laboratorium spesialisert i patologi. Laboratoriet bruker den såkalte biomarkørtesten til å avgjøre om visse gener i svulsten har forandret seg, såkalte mutasjoner. Ved påvisning av slike genforandringer kan man starte spesialiserte, målrettede behandlinger. 

Biomarkørtesten gir altså informasjon om hvilken genforandring det dreier seg om. Dermed kan du motta en behandling som angriper en bestemt egenskap hos svulsten. En slik behandling heter derfor også persontilpasset kreftbehandling.

Hva er PD-L1?

PD-L1 uttrykk kan avgjøre om en tumor blir behandlet med immunterapi. Ved å undersøke PD-L1 biomarkøren i tumor- og immunceller under mikroskopet, får legene verdifull informasjon om hvordan pasienter reagerer på behandlinger som utnytter kroppens immunsystem for å bekjempe kreft.

Kroppens immunforsvar kan mobilisere en hær av forskjellige typer hvite blodlegemer for å bekjempe angrep ikke bare fra bakterier, virus og sopp, men også fra kreftceller. Etter et angrep deaktiverer kroppen normalt en del av denne immunhæren – de kraftige T-cellene – ved hjelp av et protein kjent som PD-L1.

Denne deaktiveringen er normalt fordelaktig. Uten det kan immunsystemet skade friske celler og vev. Imidlertid bruker noen kreftceller dette PD-L1-proteinet for å slå av kroppens immunrespons, og kamuflerer seg i det vesentlige i en «kappe av usynlighet».