Type lungekreft
Betegnelsen «lungekreft» omfatter svulster med forskjellige egenskaper. Svulsttypene deles inn i henhold til størrelsen på kreftcellene. Selve sykdomsforløpet skiller seg også ut alt etter svulsttype. Derfor er det viktig å bestemme svulsttypen.
En mikroskopisk undersøkelse av kreftcellene gir informasjon om hvilken svulsttype det dreier seg om. Legene deler inn lungekreft i småcellet (SCLC – Small Cell Lung Cancer) og ikke-småcellet (NSCLC – Non Small Cell Lung Cancer) form. Denne inndelingen er viktig, da den småcellede formen utvikler seg annerledes enn den ikke-småcellede og danner dattersvulster, såkalte metastaser, med forskjellig hastighet.
Artikkelen har fri gjenbruk.
Småcellet lungekreft utgjør rundt 15-20 prosent av tilfellene og kjennetegnes gjennom rask vekst og tidlig dannelse av metastaser.
Ved små-cellet lungekreft skilles det mellom to stadier:
- Legene snakker om begrenset sykdom (limited disease, LD) når svulsten er begrenset til én lunge og én side av brystkassen.
- Ved utbredt sykdom (extensive disease, ED) har svulsten utbredt seg til den andre siden av brystkassen og omkringliggende vev eller har allerede dannet metastaser i kroppen.
Ikke-småcellet lungekreft kan deles inn i type basert på den opprinnelige cellen der den oppsto:
- I et adenokarsinom, utgår cellene fra kjertelvev. Dette er den typen lungekreft som øker mest. Den er per i dag den vanligste formen for lungekreft både hos kvinner og menn. Adenokarsinom utvikles fra kjertelceller i lungenes slimhinner.
- Et plateepitelkarsinom dannes av slimhinneceller som stammer fra overflatevev i bronkiene. Dette er den nest vanligste formen for lungekreft. Plateepitelceller finnes i lungens bronkier, dvs. de «rørene» som går fra luftrøret og inn i lungene.
- Et storcellet karsinom kjennetegnes av spesielt store celler eller cellekjerner.
- Opprinnelsen kan ikke klart bestemmes ved mikroskopisk undersøkelse, så det handler om en utelukkingsdiagnose.
Rundt hver tiende ikke-småcellet lungekrefttumor har en mutasjon i en genet til en reseptor som kalles EGFR. Ca 3 prosent har en genforandring i et gen som heter ALK og enda færre en forandring i genet ROS1. Genforandringene er bare i kreftcellene, og pasientene med slike mutasjoner behandles med målrettet behandling.
Ved ikke-småcellet lungekreft inndeles svulsten i henhold til den såkalte TNM-klassifiseringen etter at den er vurdert:
- T (lat. tumor, svulst) beskriver størrelse på og utbredelse av svulsten.
- N (lat. nodus, knute) viser om det foreligger lymfeknutemetastase.
- M (metastase) viser om det foreligger fjern-metastaser.
På dette grunnlaget kan legen planlegge behandlingen og oppfølgingen etter behandling, samt bedre vurdere videre sykdomsforløp og prognose.
Senter for Kreftbehandling ved Sørlandet sykehus Kristiansand, har laget to informasjonsfilmer hvor du kan følge en pasient gjennom hele forløpet, fra første time hos lungelegen og gjennom undersøkelsene og behandlingene. I denne filmen er pasienten PD-L1 negativ og får kjemoradioterapi (med og uten adjuvant immunterapi).
Radikalbehandling av stadium III NSCLC med immunterapi:
Radikalbehandling av stadium III NSCLC med kjemoradioterapi (ikke immunterapi)
Kreft i lungehinnene (mesoteliom) er ikke en vanlig diagnose. 87 pasienter fikk denne diagnosen i Norge i 2017. Risikoen for å utvikle sykdommen er økt hos de som har arbeidet med asbest, og i Norge er dette strengt regulert. Norge var et av de første landene i verden som innførte strenge restriksjoner i bruk av asbest. Det er flest menn som utvikler sykdommen, og dette er sannsynligvis fordi flere menn har vært eksponert for asbest gjennom sitt arbeid. Sykdommen kan bli diagnostisert flere tiår etter eksponering for asbest.
De fleste pasienter som blir diagnostisert med mesoteliom kan ikke opereres, og de får behandling med cellegift og eventuelt strålebehandling. Noen av pasientene har god effekt av cellegiften, og kan ha effekt lenge. Det foregår en del forskning for å forbedre behandlingen av denne sykdommen, og det er kliniske studier med immunterapi på gang. Det er et stort behov for forberedte behandlingsmåter.
Pasienthistorier
Henter livsnødvendig medisin i Tyskland
Hver måned setter Pål Hauge (44 år) seg på flyet til Tyskland for å hente medisinen som har gitt han nytt håp. En medisin han ikke kan få i Norge.
Samboeren døde etter sviktende oppfølging og kompetanse
20. november i 2019 mistet Britt Rosenvinge sin kjære samboer Bjørn Tore Blomquist (62).
Han hadde en alvorlig lungekreft, men det var en ny cellegiftkur mens han hadde en ubehandlet lungebetennelse, som tok livet av han. Nå har sykehuset i Telemark fått påpakning fra Fylkesmannen (nå kalt Statsforvalteren) om at de har brutt loven både når det gjelder forsvarlig pasientbehandling og manglende kontinuitet i kontaktlegetilbudet.
Ny behandling slo kreften tilbake
Unni Anderson Røe (66) fra Kristiansund lever i dag takket være nye behandlingsmuligheter. Da lungekreften kom tilbake med spredning, ble hun med i et studie på medisinen Tagrisso, og ble umiddelbart mye bedre. Nå får hun immunterapi og svulsten minker for hver kontroll.
Immunterapi = håp
– En ting jeg har lært er at du aldri skal gi opp håpet – uansett.
Lungekreft med spredning til hodet var diagnosen Ellen Mitchell Olsen fikk i 2016. Hun fikk tilbud om palliativ behandling og lindrende team ble kalt inn. På kontroll sommeren 2019 kan ikke legene finne tegn til kreft lenger hos Ellen.
Lever på lånt tid
Hver måned betaler Cathrine Gabrielsen (53 år) 70 000,- kroner av egne, oppsparte midler, for å overleve. Dette fordi Beslutningsforum i flere runder har sagt nei til å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon som hun er rammet av.